Målformer, variasjon og nabospråk

B. Litterære hovedpunkter.

… «ed pé å avgjøre hvor nye en skal ta **d av stoff og hvor grundig en vil gå til verka. :nuieliste for 2. årskurs.» 1. Sidemålskunnskap: a: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte apråk trekk …

- norsk skriftlig sidemål

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Skriftlig bruk av språkets språk og «ed orden og logisk ****** »-fW-tx!U««W, Dette gjelder for'begge språkformene. …

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

B. Litterære hovedpunkter.

b: Arbeid med enkelte stilistiske trekk ut fra spesielle tekster.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eleven skal setje om ein ukjend norrøn tekst til bokmål eller nynorsk.

a: Opplæring i formverket og setningslæren

I. Muntlige bruk av språket

111 Språkkunnskap Emneliste for 3» årskurs* 1, Sidemålskunnskap* Videreføring av arbeidet i 1. op 2. årskurs. Det legges på større vekt på grundighet, og emnene tas opp i bredere sammenhenger.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Eie ve ne må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål,

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… omsetjinga ut frå ein grammatisk analyse av samanhengen. b) - evna til å gi att teksten i ei god omsetjing med ei naturleg og god målføring. Omsetjinga kan vere til bokmål eller nynorsk. I båe høve vil ein krevje ei rett og god målføring. Stilbrot og reine språkfeilar må dra karakteren ned. Til kravet om ei god omsetjing høyrer og …

Om lag en tredel av lesestoffet skal være på sidemålet.

- norsk skriftlig hovedmål

Behandling av og øving i de enkelte språktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

I. Muntlige bruk av språket

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet.

Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål.

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

Svensk litteratur i original (ca. 20.s.)

a: Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesningen eller i arbeidet med språkproblem)

Dersom en ønsker det, kan en legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter.

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

a: Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden bl.a. jamvekt, tjukk-l, palatalisering, bløte konsonanter, monoftongering, tonelag og støt til de viktigste dialektgrensene.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektojnrådene.Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet ned «pråkhistorie og med …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei skal lære å skjøne sitt eige mål betre, og dei skal få noko betre kjennskap til norske bygdemål.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal venjast til å leggje merke til likskapar og ulikskapar og reflektere over dei.

Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrønt mål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har

I. Muntlige bruk av språket

Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur» Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

I. Muntlige bruk av språket

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prø-ver av.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.✓

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

221 c) - kunnskapar om norrønt mål, kjennskap til lydutvik ling, bøyingsverk og syntaks. Her kan ein og få prøvd kandidatens evne til å jamføre med seinare utvikling i målføra.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

I. Muntlige bruk av språket

Et slikt kjennskap skai bidra til å øke elevenes forståelse for vår språksituasjon og dessuten gi den bakgrunn for å forstå dialekter i Norge og språkslektskap i Norden.

I. Muntlige bruk av språket

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f. eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rett skri vningsnorma ler Dialektar Sosiale og økonomiske heasyn Personlig språkføtetae Geografiske forhold og kommuråkasjon, administrative inodelinger og administrasjonsmål.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer …

a) - evna til å skjøne ein islandsk tekst. I det ligg evna til å oppfatte teksten intuitivt ut frå den kunnskap kandidaten har om

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

Målet for faget er at eleven skal tileigne seg god uttale i islandsk og god forståing av det han høyrer eller les av islandsk.

ARBEIDSMÅTE

På den andre sida må han krevje at elevane blir tolleg støe i bøyingssystemet og tileignar seg eit rimeleg stort ordforråd.