Målformer, variasjon og nabospråk

SIDEMÅLET

- lære meir om variasjonsbreidda i norsk språk

SPRÅKLÆRE

Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET

Fra 5.–6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

SPRÅKLÆRE

En må også vise hvordan fagspråk og kodespråk i forbindelse med edb er et nyttig redskap, men samtidig kan være en hindring i kommunikasjonen.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

Særlig gjennom massemediene legger barna tidlig - sannsynligvis før skolealderen - merke til forskjellen mellom egen dialekt og normalmålene, og mange har hørt at talemålet

MEDIUM OG EDB

Dette kan vere eit utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i media, vårt eige talemål og norsk skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

Medie- og dataspråk: Elevene må lære å se hvordan informasjonsteknologien påvirker språkbruken hos den enkelte og i samfunnet.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små enkle døme verte klar over skilja dialekt-nynorsk bokmål.

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet ser en nærmere på trekk ved lydverk, bøyningsverk og ordtilfang i de lokale dialektene.

SIDEMÅLET

- lære mer om variasjonsbredden i norsk språk

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter samanheng og situasjon.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE

– se hvordan språkbruken varierer i ulike situasjoner og sammenhenger

SIDEMÅLET

- større forståelse for og akseptering av tale- og skriftsmålet til andre

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

Mål

- la elevane få del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet Fagplanen legg opp til at elevane skal få møte den språklege variasjonsrikdommen og dei kulturelle fellesverdiane som er knytte til fagtradisjonen i vid forstand.

SPRÅKLÆRE

Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som leseren trenger.

SIDEMÅLET

Likhet og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

SIDEMÅLET

- større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre

SPRÅKLÆRE

Grupper kommet med ulik talemåte og ulik «stemme» - for og nå, her og der, liten og stor, jeg selv og spøkelset mitt.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

SIDEMÅLET

klasse Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Mål

- hjelpe elevane til å meistre reglar og normer for rett språkbruk hjelpe elevane til å meistre praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

SIDEMÅLET

Utvikle kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar.

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

SIDEMÅLET

Frå 5.-6. klasse ser dei etter kvart kva som er likt og ulikt i dei to skriftlege målformene.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet skal elevane få kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

SIDEMÅLET

- større forståelse for og akseptering av tale- og skriftsmålet til andre

LITTERATUR

hovedmål sidemål 1.–2. skoleåret 1/1 3. 5/6 1/6 4. 3/4 1/4 5.–9. 2/3 1/3

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høyre, syngje og etter kvart lese små og store sidemålstekstar, mest skjønnlitterære.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane kan bruke tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

SIDEMÅLET

klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa.

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

SIDEMÅLET

Elevene begynner å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å forstå dansk og svensk Samtale og fortelje: Skolen må leggje til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing. Læraren må vere ein trygg og god samtalepartner. På alle klassesteg kan utgangspunktet for samtale og forteljing vere eigne tankar, opplevingar og røynsler. Bilete, tekstar og medieopplevingar er ofte høvelege utgangspunkt. Elevane må heile tida …