Målformer, variasjon og nabospråk

SPRÅKLÆRE

Dei bør etter kvart lære å leggje merke til skilnader mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på staden og dei to offisielle målformene.

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

SIDEMÅLET

- lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

SIDEMÅLET

Lesing av tekster på sidemålet I utgangspunktet kjenner elevene til sidemålet og forstår det meste av det som blir høgt eller skrevet på den målformen.

SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Døme frå ordtilfang, ordlaging og ordbøying (substantiv, verb).

SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

SIDEMÅLET

Der det passer, bør en om mulig la arbeidet med sidemålet bli et ledd i elevenes å løse skriftlig sidemål.

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftlig sidemål: Elevene kan bruke tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplærin- gen.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

SIDEMÅLET

Elevane les sjølve tilpassa sidemålstekstar frå 3.-4. klasse.

SIDEMÅLET

Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

SIDEMÅLET

- kjennskap til litteratur på sidemålet

SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

LITTERATUR

Tekstar på hovudmål og sidemål: Forholdet mellom hovudmål og sidemål i det stoffet elevane les på kvart klassesteg, bør vere om lag slik: Oversikt over emne og aktivitetar - knytt til treårsbolkar:

SIDEMÅLET

Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

SPRÅKLÆRE

- skjerpe det språklege medvitet og den kritiske språksansen byggje opp tiltru til eigen språkleg bakgrunn og tru på eiga evne til å bruke språket utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

SPRÅKLÆRE

… i skrift. Ord som passer sammen, ord blir til setning. Tekst og tekstsjangrer: Navn på genrer som blir brukt. Se hovedoversikten på første side, f.eks. skuespill. Språkfunksjoner og språkbruk. Lære språklige samordninger. Grupper kommet med ulik talemåte og ulik «stemme» - for og nå, her og der, liten og stor, jeg selv og spøkelset mitt. Skrift er annerledes enn tale.

SPRÅKLÆRE

Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakker på.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

SPRÅKLÆRE

Det kan være aktuelt å vise hvordan ulike medier stiller spesielle språklige krav til sender og mottaker.

SPRÅKLÆRE

Elevane skal kjenne nokre av dei viktigaste målmerka i norske dialektar, og få sjå døme på korleis dialektane

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE

– utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

SIDEMÅLET

Samtidig kan de få oppøvd sin forståelse for sin egen dialekt.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

SPRÅKLÆRE

Dette kan gjøres ved å sammenligne egen dialekt med en begrenset men allsidig målprøvesamling.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få innsikt i hvordan vi nytter og varierer språkbruken etter sammenheng og situasjon.

SPRÅKLÆRE

De opplever, ofte ubevisst, hvordan muntlig og skriftlig språk varierer i ulike situasjoner og sammenhenger.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar.

SIDEMÅLET

Likskap og ulikskap i dei to målformene: Elevane ven seg tidleg til å leggje merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

SPRÅKLÆRE

- sjå korleis språkbruken varierer i ulike situasjonar og samanhengar Dialekt og normalmål: Særleg gjennom massemedium legg barna tidleg truleg før skolealderen - merke til skilnaden mellom eigen dialekt og normalmåla, og mange har høyrt at talemålet er ulikt rundt om i landet.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklege samanhengar: Merksemd mot ulik talemåte og ulike talemål - før og no, her og der, liten og stor. Eg sjølv og språket mitt. Skrift er annleis enn tale.

Mål

Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

Mål

- hjelpe elevane til å meistre reglar og normer for rett språkbruk hjelpe elevane til å meistre praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- gi elevene gode kunnskaper i morsmålet, kjennskap til sambandet og ulikheter og utvikle tolerante holdninger til språk og språkbruk

SPRÅKLÆRE

Elevane må få hjelp til å setje ord på slike viktige røynsler i språkleg kommunikasjon.

SPRÅKLÆRE

Rollespel kan vere tenleg for å få fram ulike sendar- og mottakarsituasjonar.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Høyre dansk og svensk talemål - helst snakke med danskar og svenskar.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få øvelse i å høre dansk og svensk, slik at de etter hvert forstår disse grannespråkene og kan snakke med dansker og svensker.