Valg av forfattere og verk emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Endel af de værdifuldeste digte, som Paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymmasiet tages op paany, saa at man sikrer sig, at eleverne baade faar en dybere forstaaelse af dem og bevarer dem i erindringen.

Norsk.

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaaet et omtrent dobbelt saa stort udvalg af den oldnorske litteratur som reallinjens samt et udvalg af fremmed litteratur i oversættelse.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Større dramaer og andre større verker bør i regelen ikke læses i sin helhet i klassen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen avpasset for alderstrinet.

Noe av det som blir lest av litteratur fra grannelandene, legges opp til eksamen.

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Dessutan vert det lagt opp eit kursorisk pensum på 80 sider av historisk og blanda innhald (Heimskringla, Kongespegelen, utdrag av lover, brev, omsetjingslitteratur, religiøs og mytologisk litteratur).

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

… bøker klassen har lest før. Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Noen enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning. Dette stoffet bør omfatte ca. 100 sider i …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

— Så langt tida tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Det kan ofte være elevenes miljø og næringslivet på stedet som bør avgjøre valget.

II. Lesing.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

EMNEPLAN

a) Øvingar til innlæring av formverket b) Omsetjing av ukjende islandske tekstar til bokmål eller nynorsk.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

ARBEIDSMÅTAR

Berre tekstar som elevane kjenner munnleg, blir nytta til lesing og skriving.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske diktere blir representert, for å sikre kontakten både med vår tids skjønnlitteratur og med vår litterære arv.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Passande tekster å arbeide med vil vere oppgavetekster som ein nyttar til skoleprøve, reklametekster, artiklar frå fagtidsskrift etc.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.) (Dei kortare tekstane kan ein velje frå det 20. århundret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Det er viktigare at litteraturen engasjerer elevane og gir innsikt i samfunnslivet.

LITTERATUR

Arbeid med nasjonallitteratur og litteraturhistorie: Elevane må lære å kjenne eit tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyare litteratur.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk, og se profesjonelle teaterforestillinger.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

Eksperimentere med humor og ironi i si eiga skriving -undersøkje verdiar, tenkjemåtar og livsførestellingar i den samiske kulturen gjennom å lese eit utval moderne samisk litteratur, dikt, forteljingar og noveller

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… Janson og Roald Dahl, og bli oppmuntra til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, …

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk