Læreplanatlas

Valg av forfattere og verk emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–18051805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Kl. II. Et Kulturfolks Historie; et Omrids af Geografien: de europæiske Lande, med Undtagelse af Norden, og Amerikas forenede Stater.

Histories. 46 NB
Alle 6 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

Norsk1962 s. 57 NB

111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, …

Norsk

I. Mål.

… dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6.

Norsk
Alle 171 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Åndslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt …

Historie1959 s. 83 NB
Alle 71 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Studiet av periode, tema, genre eller forfatterskap i tredje årskurs vil med fordel kunne legges opp som prosjekt.»
Norskca. s. 36 NB
Alle 59 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

Norsks. 50 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

- noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. gjennom korte tekstprøver.

Norsks. 27 NB
«Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster. »
Norsk1974 s. 39 NB
Alle 302 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

Norsk1991 s. 135 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de leser tekster av mange slag, også elevtekster, får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

Norsk1991 s. 139 NB
Alle 20 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen.»
NorskModul 1 · yrkesfag · Mål 4 Litteraturs. 8 NB
Alle 72 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Sentralt er også hvordan historikemes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted.

Histories. 160 NB
Alle 74 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn

Norsks. 14 Udir

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike …

Norsks. 5 Udir

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer.

Norsks. 3 Udir
Alle 44 sitater
43 planer med sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Norges Historie i kort Udtog til Brug for de første Begyndere 1839 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
  2. Udtog af Norges Historie : udarbeidet til Brug i Almue-Skolerne 1852 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
  3. Norges, Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1872 · 1874 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
    • «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
    • «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
  4. Norigs Soga : til Heimelesning og Bruk fyr Lærarar 1879 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
  5. Norges historie i fortællinger for almuskolen og hjemmet 1885 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Naar undtages Kristian 11 og Kristian IV har stykkerne i dansketiden ikke kongerækken til overitrifter, men enten sag, begivenheder eller navne paa personer, som i» s. 2
    • «Udvandring til Island.» s. 22
  6. Norges historie i fortællinger for skolen og hjemmet 1888 1 omtale
    Vis omtaler
    • «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
  7. Omrids af vor litteraturs historie for middelskolen og den høiere pigeskole 1896 1 omtale
    Vis omtaler
    • «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
  8. Norigs soga aat folkeskulen 1900 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
  9. Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1902 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «har jeg undgaaet gjentagelsen af de bedst kjendte enkeltheder ved mange personer og begivenheder» side
    • «Nævn en stor forfatter, som Norge har sammen med Danmark.» s. 138
  10. En liten Norges historie for de første begyndere 1909 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
  11. Norges historie : med hovedtræk av Sveriges og Danmarks historie : for middelskolen 1910 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Den store interesse for det nationale viste sig ogsaa i digtningen paa landsmaalet.» s. 222
    • «Oehlenschldgers, Grundlvigs, Ingemanns, H. C. Andersens og Drachmanns verker er blit dets kjæreste folkelæsning.» s. 246
  12. Norges historie for skole og hjem 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
  13. Lærebok i oldtidens historie for gymnasiet 1922 1 omtale
    Vis omtaler
    • «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
  14. Norges historie for folkeskolen 1928 1 omtale
    Vis omtaler

Beslektet

Hendelser og emner