Margrete I person (1353–1412)
Folkeskole og grunnskole
1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | … anføres: I. Harald Haarfager. 2. Haakon den Gode. 3. Haakon Jarl. 4. Olav Trygvessøn. 5. Olav den Hellige. 6. Knut den Mægtige. 7. Sverre Sigurdssøn. 8. Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger … | Historie | s. 16 NB |
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 6 av 10 omtaler.
- «Kong Hakon den Sjette havde med den danske Kongedatter Margreta en Søn, Olaf den Femte» 1852 s. 29
- «Margreta» 1852 s. 29
- «For at bringe en nøiere Forening i Stand imellem de tre nordiske Riger, sammenkaldte hun en Rigsforsamling i Kalmar, hvor den berømte kalmarske Union (Forening)» 1852 s. 30
- «Kong alen; den Sjette havde med den danske Kongedatter Margreta en Søn, Olaf den Femte.» 1858 s. 29
- «den kloge Margreta, der havde et stort Parti blandt den mægtige Geistlighed» 1858 s. 29
- «Dronning Margreta døde 1412.» 1858 s. 30
Vis omtaler
Viser 7 av 69 omtaler.
- «Sverre egtede selv en svensk Prinsesse Margreta.» 1872 s. 39 · 1874 s. 39 · 1877 s. 39
- «Dronning Margreta, for at have aflivet ham ved Gift.» 1872 s. 40
- «Dronning Margreta» 1872 s. 40
- «Magnus fik Inges Datter Margreta, siden kaldet Fredkolla (Fredspigen), tilegte» 1874 s. 32
- «Magnus fik Inges Datter Margreta, siden kaldet Fredkolla (Fredspigen), tilegte og Dalsland i Medgift; men dette Landskab kom efter hans Død igjen under Sverige.» 1874 s. 32
- «Magnus fik Inges Datter Margreta, siden kaldet Fredkolle (Fredspigen), tilegte og Dalsland i Medgift» 1877 s. 32
- «Magnus fik Inges Datter Margreta» 1877 s. 32
Vis omtaler
Viser 6 av 9 omtaler.
- «Slllerebe SJiargreta t)at)be mob golfenes SSitje riflet fammenfmelte be 3 3M* ger og %oU til en @nt)eb;» 1872 s. 66
- «Dernæst fik Magnus krig med den svenske konge, men den krig endte med et forlig (Margreta fredkolla).» 1884 s. 40
- «Margreta fredkolla» 1884 s. 40 · 1888 s. 39
- «de gjorde oprør og indkaldte Margrete, som de kaarede til Sveriges «rette husbonde»» 1884 s. 68
- «Margrete» 1888 s. 66
- «Margrete i de nordiske riger.» 1888 s. 170
Vis omtaler
- «Dronning Margreta og kong Albrekt.» 1888 s. 50 · 1891 s. 49
- «Margreta var nu dronning i de tre nordiske riger.» 1891 s. 50
Vis omtaler
- «Margreta» s. 20
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 9 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 9 omtaler.
Vis omtaler
Viser 4 av 9 omtaler.
- «Magnus gifte seg med Margreta.» 1896 s. 34
- «Margreta,» 1896 s. 47 · 1900 s. 47
- «Margreta» 1896 s. 48 · 1900 s. 50
- «Margreta (1387—989) vart difyr styrande dronning» 1900 s. 49
Vis omtaler
- «Margreta.» s. 80
Vis omtaler
Viser 6 av 14 omtaler.
- «Margreta» 1904 s. 35
- «Margreta» 1904 s. 48
- «Olav den unge (1380–87), son til Haakon og Margreta» 1904 s. 50
- «Magnus gifte seg med Margreta, dotter aat Inge, og fekk Dalsland i heimanfylgja.» 1910 s. 55
- «Magnus gifte seg med Margreta» 1910 s. 55
- «Margreta, dotter til den danske kongen Valdemar Atterdag.» 1910 s. 80
Vis omtaler
- «Dronning Margrete hadde arvet sin far Valdemar Atterdags sterke vilje og klokskap» s. 100