Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stil")

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 22 Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjeraestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- instruksjoner (f.eks. bruksanvisninger)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Eit oppgjeve tekstmateriale kan og vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

190 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… SS* ventue» m ed do—as jo „, o m ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for t dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir ugande.bruke språket rett og verknadsfullt. Så langt …

SKRIFTLIG

Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

4. ARBEIDSMÅTER

… skole, er det vanskelig å gi noen «oppskrift» på en slik oppgave. Lærer og elever må forsøke å finne tilnærmingsmåter som passer til det aktuelle området. Prosjektoppgave kan her være en egnet mulighet. Kreativitet med hensyn til form må imidlertid ikke overskygge det geografiske innhold. En rettesnor for arbeidet kan være å belyse menneskers levekår i regionen. Hovedspørsmålene vil da …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- drøfting av omgrepet tospråklegheit Den litterære delen omfattar

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeid i klassen vil måtte oppta en vesentlig del av arbeidet med faget. Fellesarbeidet omfatter aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Graden av differensiering og graden av fordjuping er avhengig av evnene og føresetnadene hos elevane.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

ARBEIDSMÅTER

De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis er tilrettelagt for ulike faglige nivå.

I) Kulturlivet

Del kan og veljast andre emne som fell naturlege etter linjeval og interesser i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig dei skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak-lsituasjonsbundne oppgåver

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole, danne ryggraden i undervisningen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig at elevane lærer å vurdere stoffet frå desse kjeldene kritisk.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

EVALUERING

Prøvene bør så langt det er mulig ha karakter av øving og vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg stoffet og kan gjøre rede for det.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter etter avsluttet kurs. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjonen Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk og utvikling av egen språkferdighet.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie, verdenshistorie og samfunnskunnskap).

C. Arbeidsteknikk .

Settet bør bestå av oppgaver fra alle tre gruppene, men hvor mange oppgaver som blir gitt, vil kunne variere.

På samme måte vil det være naturlig at en i norsktimene arbeider med litteratur som tar opp religiøse, etiske eller moralske problemer samtidig som disse

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må sjølve venje seg til å planleggje arbeidsoppgåvene sine og ta ansvaret for si eiga læring.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.6. Studieteknikk

Dei friare og meir varierte undervisningsformene i norskfaget stiller nye og større krav til elevane om sjølvstende og gode arbeidsvanar.

C. STUDIETEKNIKK

Som for det 2. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

I skoleåret vil det være mange anledninger til å vurdere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- essay med emne fra lærestoffet i litteratur Slike skriftlige prøver kan en gjennomføre både i enkelte timer og hjemme.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne gjere greie for saksforhold og samanhengar, som t.d. å føre fram eit resonnement og kunne gi oversyn

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Emnelista er omfattende, men læreren kan i samråd med elevene legge særlig vekt på visse større emneområder og velge ut mindre delemner til behandling.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ymse arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene: 3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gi elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

ARBEIDSMÅTER

En del emner i norsk egner seg for undervisningssamarbeid med andre fag, særlig med samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

2. MÅL

Målet må vere at elevane blir sette i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

2. MÅL

… skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst …

og spesielt lære å ta stilling til den informasjonen vi får gjennom massemedia.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Dei er i regelen så omfattande at ein må gjere eit utval både for den enkelte klassen og for den enkelte eleven.