Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL

- å kunne gjere greie for saksforhold og samanhengar, som t.d. å føre fram eit resonnement og kunne gje eit oversyn

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å kunne ta del i aktivitetar og samarbeidsmåtar i grupper — å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Samlet bør arbeidsstoffet legges opp slik at elevene oppfatter helheten og sammenhengen i faget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALGSSTOFF

Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det er avgjerande for gruppearbeidet at alle medlemmene i gruppa kan vere med å gje sitt ut frå sine eigne føresetnader.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er delt inn i kjernestoff og tilvalsstoff.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar Her må ein velje oppgåver av forskjellig vanskegrad.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Når det gjeld øving i å bruke språket skriftleg og munnleg, bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga elevane har valt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

I den tekniske fagskolen vil det dessuten ofte være naturlig å utnytte elevenes tidligere yrkeserfaring i valg av arbeidsstoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnen og føresetnaden til elevane og av den studieretninga dei har valt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innanfor dei bruksområda som elevane siktar mot med utdanninga si.

EVALUERING

I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3.

I. Munnleg bruk av språket

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgavesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

b) Oppgåva tek utgangspunkt i ein tekst.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Omsetjing

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… er gjort framlegg om.) Sakjsituasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar Her må ein velje oppgåver av forskjellig vanskegrad.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakjsituasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg …

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Søknader

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Debattinnlegg

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 182 Personleg prega framstillingar — Skildring, skisse

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Elevane bør ha høve til å bruke eit leksikon.

2. MÅL

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Innholdet i linjefaget er delvis bestemt av at det skal supplere kurset i samfunnskunnskap.

5. VURDERING

I enkelte tilfeller bør samarbeidsevnen vurderes ekstra, spesielt hvis samarbeidet er en del av oppgaven.

5. VURDERING

Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale.

5. VURDERING

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

5. VURDERING

De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjelde kjernestoff og tilvalsstoff.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det skal ha i opplæringa.

5. VURDERING

Vurderinga må byggje på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informa sjonskjelder.

D. Hydrologi

Når elevene forstår begrepene, må viktige globale forhold også belyses .

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

ARBEIDSMÅTER

45 5 Denne veiledning kan gis dels samlet for faget i begynnelsen av kurset og dels for de enkelte aktiviteter etter hvert som de tas opp i undervisningen.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte vil ofte gå for seg som klasse- eller gruppediskusjon.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) På 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lesegleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju