Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få st«t seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meld-ingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Det meddeler seg også i tegning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i fortelling.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr. 4. Rettskriving :» Dobbeltkonsonant etter kort vokal i alminnelige ord (B: …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane, d.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

V. Soge. › III. Rettleiing.

… meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de …

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere — utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… hytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratur.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att¹ det dei les, og å kunna

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

Framstillinga må en gjøre så konkret som råd er, og knytte den til fortelling om personer og hendinger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i …

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

V. Historie. › III. Rettleiing.

På den annen side høver det ofte godt i geografiundervisningen å ta med noe fra de ymse lands og steders historie for å vise sammenhengen …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåvar : Å firma ord med ei nemnd rettskriving.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske …

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgavene i.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart.

Målet er å læra borna 1. å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

… og lett forståelig som råd er. Ingen vanskelige forklaringer. Fortellinger og sanger hører med i opplæringa. 8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) …

111. Norsk»

1 1. Lesing, a) Lesefart: En må ta sikte på ånå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …

Ein nyttar samlingane i rekning, teikning osb.

b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

… ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

V. Soge › III. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,