Ferdigheter og arbeidsmåter

Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser. Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene — eller annet stoff.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall etter resultatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i de ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet:

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåver som alle elevane iei klasse 1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må og få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

Både mengden av stoffet og tallet på slike kontrollspørsmål må være avpasset etter klassens standpunkt og klassetrinet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge › III. Rettleiing.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert dei, og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: 2 Reglane om e —æ, dobbel og einskild medl jod, (B: hv,l, lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250—300 ord, der ca. 90 pst, av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… j, B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… best høver for de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

mellom- i En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

Lesingen skal på alle trin i skolen først og fremst tjene den samlede norskopplæring.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart. 1 a.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Tale øving; Lesing av progressivt ordnede ordrekker.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgåver.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

En slik tur gir stoff både til religionstimene og timene i heimstadlæren.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Soga og andre fag. Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag og.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

55 Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgaver og høgtlesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgåvene i.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

5. Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste, (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250—300 ord, der ca. 90 pst, av orda er skrivne rett.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

I. Mål.

Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

2. » 100—120

For at borna skal læra å lydføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er oppbygd av, må ein rå til at læraren arbeider inn

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter.

Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

Alt som barna selv kan rette, bør de også rette selv.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… større biblioteker — både med omsyn til ordningen av lesestuer og skolebibliotek, og til bruken av den klassiske barnelitteratur for ymse trin.i Kontroll av lesingen. Nå og da kan det være meget nyttig å kontrollere lesingen for at både lærer og elever skal få greie på hvordan stillingen er, og hva en kan gjøre for å få en bedre lesing.

Alt som barna selv kan rette, bør de også rette selv.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Morsmålet er det faget som haustar rikaste gagnet av heimstadlæra.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere — utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

En gir oppgåver som best høver ved en slik prøve, og som er i samsvar med det planen legger mest vekt på, f. eks.: 1.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 Reglane om e — æ, dobbel og einskild medljod, (B: hv), lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …