Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hand og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i 7. kl.) hvor mye barna busket av innholdet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

* Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en -hører" på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnboka for leseopplæringa. Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og som ein «høyrer» på skulen med å la fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

54 rommene mellom linjene er for små, d. papiret er gjennomskinnelig, eller det reflekterer lyset for sterkt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om. 5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

111. Norsk. › I. Mål.

… stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet. b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei lyddelar som ordet er oppbygd av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesefart.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

skuleåret 1. Lydmåten: Borna lærer lydane og bokstavane som teikn for lyd. Orda set ein saman med lydering, ikkje med staving.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 2. Rettskriving. Elevene skal …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Jamn lesing er avhengig av om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Fyrst når ei rad med slike ord er øvde, lærer dei ljodane.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… regjeringa setter fram proposisjon — sosialkomiteen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling — behandling i Odelsting og Lagting — sanksjon. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmanns- rett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka. Lag herreds- eller bystyremøte i klassen osv. 3 4

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine — altså alminnelige ord.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

… krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver. Her nevnes noen eksempler på slike oppgåver: Å finne fram til analog skrivemåte. Eks.: B: gutt — slutt, han — kan, til — vil, bare — fare, kjenne — brenne, kjente — brente, dam — kam, demme — kjemme, nær …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Barna skriver alle de rimord som de kan finne til oppgitte øvingsord.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… oppgåve der desse teikna er utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. 4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1. Hovudvekta skal ein leggja på det kulturhistoriske stoffet livet og levevilkåra til folket og samfunnstilhøva i dei ymse tidbolkane i gode og tunge tider.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».²

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klarar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan ta med lesestoff som hjelper til å djupa ut dei bolkar og emne som er oppførde til minstekrav.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn og årstall — som elevene ikke skal lære.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver på det alderssteget borna er.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåver som alle elevane iei klasse 1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må og få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime,

V. Soge. › III. Rettleiing.

4) Å fortel ja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa

Ein gjev òg turvande rettleiing om rett røystbruk.

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

Dei andre borna rettar eller fyller ut.

Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke. Se avsnittet om års- og avgangsprøver.

V. Soge › II. Minstekrav.

3 Skulestyret vedtek om ein skal ha slike prøver eller ikkje.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Dramatisering. Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet.

Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.

1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de selv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i

1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur¹ å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.