Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

Æ-lyd i vanlege ord (N: er, her, der, nær, bær, svær — B: er, her, der, nær, bær, trær, være, bære).

Rettskriving:

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordn ingen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, …

1 Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

1 Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

5. Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder.

Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for små, b. formatet på boka er uheldig eller uhøvelig (for lange linjer f. eks.), c.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

årskull, kan ein skipa det så 1 Der ein har ei bygdebok, kan ho vera til mykje gagn for læraren.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Har ikke samme lærer ved siden av historie ett eller flere av de fagene som er nevnt her, bør det iallfall være et samarbeid mellom lærerne.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

1. skoleår 60—100 ord pr. minutt

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje blir så stor at lesinga blir utydeleg og vanskeleg å skjøna.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med

I. Mål.

Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

De rna derfor få nødvendig øving i a lese slike ord, så de oppfatter ordet med det samme de ser det.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne leseenheter — leksjoner.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

3. I første skoleår må leseperioden være forholdsvis kortvarig, ikke mer enn 15 —20 min. om gangen.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1) unødig lange panser, 2) hakking og gjentakinger, 3) utelatelser, 4) tilsettinger, 5) forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her om det blir tid og høve til det også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2—4 for 5. klasse.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Ein må gjera utgreiinga så konkret som råd er og festa ho til forteljing om personar og hendingar. Det gjeld å finna fram til «heltane» frå fredeleg arbeids- og kulturliv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De nevnes bare deres historie blir ikke gjennomgått.

Av det stoff som er nevnt i p. 1—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

V. Soge. › I. Mål.

1. Opplæringa skal gjera elevane føre til å nytta vanlege handbøker og annan litteratur, så dei sjølve kan skaffa seg opplysningar og kunnskapar i soge etter dei har gått ut or skulen og.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

I. Mål.

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å (å bama til å gjengi det meste av det de leser.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4. Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

En bruker både muntlig og skriftlig analyse. Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått.

Ved stillelesing skal eleven særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet.

Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 …

111. Norsk. › I. Mål.

… og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller …

V. Soge › 11. Minstekrav.

3. Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende. Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av denne kunne: 1) skrive enkle avskrifter, 2) svare på lette spørsmål En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving, 5) leik, 6) …

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo.