Ferdigheter og arbeidsmåter

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder i første rekke forholdene til naturfag, norsk, kristendomskunnskap og forming.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historie-undervisningen ellers.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Gjennomgåingen av resultatene kan falle i en språklig og en faglig del.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

Spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

En bør også trekke inn lyd- og bildemateriale.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Sterk individualisering er nødvendig, og varierte metoder må tas i bruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Slik høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Særlig nødvendig for den første leseundervisning er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre/høyre, koordinering øye/hånd, utvikling av motorisk ferdighet og rytmesans.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Med visse mellomrom bør læreren gi leseprøver hvor forståelse og hastighet blir målt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Dette er også tilfellet ved innøving av elementene i de forskjellige bokstavformene, ved overgang til sammenhengende skrift, ved bestemte bokstavforbindelser og ved repetisjon av vanlige bokstaver.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Derfor bør alltid høyre hånd velges som skrivehånd når dette faller naturlig for eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik som ved innlæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På alle trinn må en legge vekt på å gjøre skriveundervisningen gledes- og interessebetont.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det vil vanligvis også være lettest å skrive venstreskrå skrift for disse elevene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når læreren gir rettledning om skriften, gjelder det alltid å finne årsaken til dårlig skrift.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisningen i skriftforming hår som mål å hjelpe elevene til å utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem, å lære elevene å forme skrifttegn til spesielle formål, å fremme elevenes sans for orden og for god og klar oppsetting av skriftlige arbeider.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Siktemålet må være å skape interesse og mottakelighet for det stoffet gjelder.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tempo til stoffet og hensikten med det som leses.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Men på alle klassetrinn bør elevene oppmuntres til og få høve til å bruke fri skriftlig framstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Etter hvert må kravene til rettskrivning og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftlig framstilling, men de formelle kravene må ikke ødelegge elevenes skriveglede.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De bør få øvelse i å tale i telefonen, og de må få høre sin egen stemme på lydband.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Læreren bør så vidt mulig, ha en diagnostiserende holdning til alt rettingsarbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Er det en trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og saklig vurdering fra medelever gi inspirasjon til å gjøre det bedre neste gang og styrke samholdet i klassen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. …

b. Samfunnsfag › MÅL

Undervisningen i samfunnsfag skal ta sikte på levevis og tradisjoner, og hjelpe elevene til å forstå hvordan konflikter å gjøre elevene kjent med hva et kan oppstå og samarbeid kan etableres og bevares, samfunn er, hvordan det utvikles og hvordan det virker, — å stimulere elevene til aktivt og ansvarsbevisst samfunnsengasjement.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

I norsk vil en naturlig hente emner til taleopplæringen, leseopplæringen og den skriftlige opplæring fra andre fagområder.