Ferdigheter og arbeidsmåter

På den almen-praktiske linjen vil atskillig geografi komme inn under «varekunnskap», «havlære», «navigasjonslære» og flere andre fag, liksom samfunnskunnskap har sterk tilknytning til mange av

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.

Når en f. eks. gjennomgår et landområde i geografien, kan en også ta med noe om floraen og faunaen i det samme området.

VI. Plan for 6. skoleår › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

I. Mål. › Generelle merknader.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når. det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import — eksport.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Tegning- og formingsaktiviteter bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet med samfunnsfagene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

I tillegg til de samtaler som knytter seg til lesningen, bør klassen ha en fast foredrags- og diskusjonstime hver annen uke.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Her må alle elevene få høve til å delta.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Diskusjon og samtale bør være vanlige arbeidsformer i samfunnsfag.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Ellers må en nytte samtalen til å kontrollere at elevene har forstått det de har lest, og at de har fått klare forestillinger og eksakte kunnskaper.

I. Mål. › Generelle merknader.

Senere kan de få øving i å komme med mer frie innlegg.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

En periode må avsettes til lesning av dikt, både episke og lyriske.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger skal en legge vekt på skrivning av brevformularer og søknader, utfylling av skjemaer (f. eks. selvangivelse) o. 1.

Årboka skal fortelle om klassens liv og arbeid, og elevenes — og lærernes — tanker og meninger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

92 — i måned) eller gi skildringer av kjente menn og kvinner, f. eks. diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang. — En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det tar atskillig tid, men det viktigste ved dette faget er nettopp å vekke interessen for samfunnssaker.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe bør gi rapport tii klassen ora sine observasjoner, ikke i form av en hakkende opplesing av sine notater, men som en livfull fortelling med tegning på tavla, demonstrasjon av fotografier, kontrollspørsmål til tilhørerne.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Geografi.

i. Fortell om et «adopsjonsskip» og dets seilinger 2.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Foredraget kan gjerne få form av en «filmkronikk», «teaterkritikk», «pressekronikk», referat fra et diskusjonsmøte e. L, og kan leveres som et skriftlig arbeid.

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Etter 9. skoleår skal elevene legge fram et lite særarbeid innenfor samfunnsfagene.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… til fagfolk som kan intervjues. Læreren bør gjøre seg opp en mening om elevenes kunnskaper og fastsette karakter på grunnlag av følgende: 1. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave 6. elevenes deltaking ide ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

3. leseprøve, med stille lesning og svar på stensilerte spørsmål til teksten,

Samfunnsfag. › I. Mdl.

I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Større arbeidsoppgaver kan en gruppe utføre på museer eller utstillinger, etter en bestemt plan som er godkjent av læreren.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Klassen bør så deles opp i mindre grupper med hver sin leder og sekretær, som skal samle inn forhåndsopplysninger om besøksstedet, slik at det blir en mental beredskap for det som skal iakttas.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

I denne delen bør typografisk merkes ut det som kan regnes som minstekrav etter Plan i.

Lærer og elever bør ha stor frihet i opplegget, og klassen bør ikke få inntrykk av at den er under noen pensumtvang.

I et frivillig 10. år står en friere i valg av arbeidsstoff og arbeidsoppgaver enn i den obligatoriske skolen.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

3. nyhets- og kronikkstoffet i kringkastinga, særlig skolekringkastinga.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Etter et fastlagt skjema som er satt opp av læreren og klassen i fellesskap, skal hver elev samle opplysninger om et bestemt yrke.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

i. Planglegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann.

I. Mål.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg opplysninger og kunnskaper i faget på egen hånd.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Dersom en ikke får egen lesebok for historie og geografi, bør framstillingen i lærebøkene være bred og fyldig, slik at den kan tjene til å gi levende forestillinger samtidig som den kan gi eksakte kunnskaper.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker 1 samfunnsfagene 1 barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Videre bør en også ta med andre oppgåver, som f. eks. grafiske framstillinger, forming av relieffkarter, kart-tegningsoppgaver, billedmontasjeoppgaver o. 1.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg,Wergaland, Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 75 sider.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi.

Gjengi innholdet i en bok om a) samer, b) eskimoer, c) negrer i Afrika, d) negrer i Amerika.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.