Ferdigheter og arbeidsmåter

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Prøven skal dessuten måle elevenes ferdigheter i å dra nytte av oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger.

Til sammen bør det bli 12—15 skriftlige øvinger i løpet av året, 8—10 korte oppgaver på skolen og 5—6 lengre hjemmeoppgaver.

Elevene må få rik anledning til å skrive stiler av fortellende, skildrende og etter hvert også enkel resonnerende art, idet en tar bevisst sikte på

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir noen oppgaver som engasjerer elevenes fantasi og diktetrang.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger skal en legge vekt på skrivning av enkel korrespondanse, annonser o. 1.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gruppe lager en klasseavis med blandet innhold.

Dessuten skal elevene få øving i å skrive søknader, forretningsbrev og annonser, utfylle skjemaer o. l.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Dessuten skal elevene skrive minst en intervjustil i løpet av året.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Diskuter hva dere synes om den måten fremmede folkeslag (eller fargede mennesker) framstilles på i en film.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 10. Samtale om aktuelt avisstoff.

10. Samtale om aktuelt avisstoff. 11. Om klubber og hobbyvirksomhet for barn i overgangsårene. 12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Et nytt innslag kan også være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

… til fagfolk som kan intervjues. Læreren bør gjøre seg opp en mening om elevenes kunnskaper og fastsette karakter på grunnlag av følgende: 1. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave 6. elevenes deltaking ide ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

— Barna skal legge fram arbeidsbok i historie og samfunnskunnskap mot slutten av skoleåret.

2. grammatikkprøver med analyse av ord og setninger,

I. Mål. › Generelle merknader.

Denne bør leveres inn til gjennomsyn ca. fire ganger pr. år.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Fastsettingen av karakter kan dessuten bygge på framlagt arbeidsbok.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

I det 7. og 8. skoleår legger elevene fram arbeidsbok til gjennomsyn (ca. 4 ganger pr. år).

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Læreren foretar regelmessig kunnskapskontroll gjennom muntlige eksaminasjoner. Fastsettingen av karakter kan dessuten bygge på framlagt arbeidsbok. Etter 7. skoleår, og to ganger i løpet av 8. og 9. skoleår skal elevene gjennomgå en standpunktprøve der det blir spørsmål om sentrale kunnskaper innen de felter som er ført opp i planen. Prøven skal dessuten måle elevenes ferdigheter i å dra nytte …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lic: Livsslaven, Familien på Gilje, Rølvåg: I De Dager, Hamsun: Markens Grøde, Bojer: Den siste Viking, Undset: Kristin Lavransdatter, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen.

En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En del spørsmål må også ta sikte på å få elevene til å trekke sammenlikninger mellom stykker som det vil passe å lese etter hverandre.

Men læreren bør ikke gå så langt i sine forsøk på integrering at det hele virker kunstig eller søkt.

Samfunnsfag. › IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtids-hendingene vel så naturlig integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

En bør sørge for å integrere lærestoffet i samfunnsfagene på de områdene hvor dette faller naturlig.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Hvis ikke klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag, bør de to lærerne samordne undervisningen mest mulig.

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få i stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kunne bli gjennomgått ved elevtegninger.

I. Mål. › Generelle merknader.

Det er derfor ønskelig at undervisningen i samfunnskunnskap gjennom utenrikskronikker og økonomiske oversikter gir elevene orientering om samtidshendingene på en slik måte at kunnskapene i historie og geografi blir repetert og supplert.

I. Mål. › Generelle merknader.

Ellers må en nytte ut det tilfang av historisk og geografisk art som de yrkesmerkte fagene representerer.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og til immunitet for usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskriftsredigering, tendensiøse referater osv.

Elevene bør ha egen notatbok til hjelp ved systematisk utviding av ordforrådet.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater.

Ved valg av stoff og arbeidsmåte må en ta omsyn til elevenes modenhet og deres interesser.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det viktigste er ikke verdien av de resultater elevene kan legge fram, men at de kan være med på en undersøking der egne synspunkter og personlige tiltak er avgj ørende for resultatet.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Geografi.

Finn ut hva for yrker og næringsveger er sterkest representert i heimekommunen din, og drøft om der er grunnlag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lærebøker bør også inneholde korte resyméer og oversikter over lærestoffet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lærebøkene bør også inneholde korte resymeer og oversikter over lærestoffet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Der det høver, bør elevene arbeide sammen i grupper, eller de kan gå sammen om et felles klassearbeid.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

… (av forskjellig politisk farge). 2. tidsskrifter for skoleungdom («Jorda rundt», «Samtidskunnskap» og illustrerte ukeblad med vekt på aktuelle hendinger). 3. nyhets- og kronikkstoffet i kringkastinga, særlig skolekringkastinga. Slike kronikker høver godt til gruppearbeid. Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppen skal så …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Derfor skal elevene ha adgang til leksika og oppslagsbøker.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvising til.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Under høytlesningen må en særlig legge vekt på en jevn og naturlig lesefart og en riktig artikulasjon.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved å la dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plasering osv. i forskjellige aviser.

Elever som ønsker å bli vurdert etter Plan 3, må få en undervisning som er tilpasset kravene i denne planen, se «Læreplan for forsøk med