Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

Ved en skriftlig prøve skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2.

c) I kursplanen kreves det 4 —5 skolestiler og om lag 10 hjemmestiler.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttr kk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk.

Yrkesmappa skal gi skildringer av arbeidsplasser og yrker og opplysninger som elevene har samlet inn, prøver på utlysinger og søknader og rapporter om utført arbeid

I. Mdl.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg opplysninger og kunnskaper i faget på egen hånd.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

Fortsatt øving i biblioteksarbeid og kildebruk, med besøk på nærmeste bibliotek, der elevene løser enkle oppgaver.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Gamle vittighetsblad og familiejournaler kan gi tilfang av interesse for historisk vurdering.

Finn ut hva for yrker og næringsveier er sterkest representert i heimkommunen din, og drøft om der er grunnlag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Aller best er det å finne fram til gamle folk som kan fortelle, eller til fagfolk som kan intervjues.

Samfunnsfag. › I. Mål.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg opplysninger og kunnskaper i faget på egen hånd.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger: samtale om lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

a) Stillelesning med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg selv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

En bruker enten lærebok som for opplegg 1 eller En velger emner med tanke på å koordinere med historie etter opplegg 2.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet bør da deles opp i høvelige lesestykker, som hvert skal danne avrundede framstillinger av et emne.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker i samfunnsfagene i barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

Når det høver, bør læreren forsøke å la emner elevene har lest om eller hørt om i skolekringkastinga, eller spørsmål de er opptatt av, bli gjenstand for diskusjon i klassen.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

151 13- Samtale om de store verdensreligioner.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Drøft grensene for kommunen din. Er det behov for utviding eller sammenslåing ?

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

179 Diskuter om Norge har mest tilknytning til det europeiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime og støtte seg til skriftlige notater.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner og klassediskusjoner, gi referater.

Samfunnsfag. › I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

La hver nasjons representant legge fram sitt syn på en sammenslutning, bl. a. med omtale av de ulike oppfatninger av 1814 og 1905.) 3.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan

Det lar seg vanskelig gjøre å sette opp noen detaljert arbeidsplan for dette kurset; læreren må ha frihet til å arbeide med det stoff som interesserer og engasjerer, og med de deler av faget norsk som det er særlig behov for å arbeide med.

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Etter 9. skoleår skal elevene legge fram et lite særarbeid innenfor samfunnsfagene.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Et godt elevbibliotek og egnet arbeidsplass er nødvendig om denne arbeidsformen skal lykkes.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde enkle utgreiinger om ungdomstidens problemer (personlære).

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En skal for øvrig lese særstoff etter de samme retningslinjer som for 7. og 8. skoleår, og velge ut aktuelt stoff med almenkulturelt innhold.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

Det må være en forutsetning at en del verdifull litteratur leses samlet under lærerens ledelse.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger. En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff. Særoppgaver. Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

4. å kunne samtale om og fortelle fra pensum i det særstoffet som er lagt opp: ca. 50 sider; 5.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

Ved en skriftlig prøve skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2.

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

84 3. tre timers oppgave i korrespondanse, skrivning av søknad, utarbeiding av kort diskusjonsinnlegg over oppgitt emne eller liknende.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Læreren foretar regelmessig kunnskapskontroll gjennom samtaler og muntlige eksaminasjoner.

Fortellende, skildrende eller enkel resonnerende stil.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Elever som følger Plan 2, skal få en videre orientering i allmenne kulturspørsmål.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

I tilknytning til faglige lesestykker bør elevene få en oversikt over sjelslivets ytringsformer, en orientering om ungdomstidens problemer, og et begrep om god arbeidsmoral og samfunnsmoral.

På den almen-praktiske linjen vil atskillig geografi komme inn under «varekunnskap», «havlære», «navigasjonslære» og flere andre fag, liksom samfunnskunnskap har sterk tilknytning til mange av

I. Mål. › Generelle merknader.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

— Elevenes høytlesning må være forberedt; læreren kan fortelle enkelte kapitler eller scener for å spare tid.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Lærerens fortelling og levende framstilling av stoffet bør få en sentral plass blant de mange ulike arbeidsmåtene.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I arbeidsboka kan elevene først og fremst notere ned viktige data, tegne inn grafiske framstillinger, karter, tidtavler og illustrasjoner av ulike slag.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Hvis ikke klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag, bør de to lærerne samordne undervisningen mest mulig.