Ferdigheter og arbeidsmåter

Ved slutten av året skal eleven legge fram et særarbeid innenfor samfunnsfagene.

I løpet av året skal elevene lage en særoppgave innenfor hvert av de tre emneområder som er nevnt nedenfor. Alle tre områder må være dekket

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

Det stilles stadig større krav til språkform og opptreden, og klassen vennes til å gi kritikk.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

4. å kunne samtale om og fortelle fra pensum i det særstoffet som er lagt opp: ca. 50 sider; 5.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En samtaler om innhold og person, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Det nye faget heimkunnskap vil også omfatte lærestoff som ligger nær opp til samfunnsfagene.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

i. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde et foredrag.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelsen av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli åfå elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

… en videst mulig samfunnsmessig sammenheng, men stoffet skal også gi kunnskaper om selve yrkesaktivitetene. Særlig skal en legge vekt på de yrkene som preger det lokale yrkeslivet. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater. …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer osv.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler mellom frie fantasistiler, skildringer og enkle resonnerende stiler, og prøver å finne oppgaver som kan engasjere den enkelte elev.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider.

av framlagt saktekst, eller skrivning av brev, søknad eller melding med faglig innhold.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver i alt ca. 15 oppgaver; av dem kan 5 være skolestiler.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Han kan f. eks. delta i arbeidet med klasseavis, spesialnummer av klasseavis omkring en spesiell begivenhet, korrespondanse med andre klasser eller med skip.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lengden på lesestykkene vil variere etter klassetrinn og etter emnets art.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Videre bør en også ta med andre oppgaver, som f. eks. grafiske framstillinger, forming av relieffkarter, kart-tegningsoppgaver, billedmontasjeoppgaver o. likn.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet i samfunnskunnskap bør her utgjøre ca. 1 / 4 av boka.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Etter hvert lesestykke skal det være en fyldig liste av spørsmål og oppgaver.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form at det passer for barn i ungdomsalderen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk, amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Det bør være tre bind, hvert bind på ca. 250 —300 sider.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

På skolen må det være et klassesett av historiske atlas.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und …

V. Plan 2.

Utenom den tradisjonelle klasseundervisningen vil det bli nødvendig med gruppearbeider og individuelle arbeider som er i samsvar med elevenes evner og særinteresser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Det at elevene arbeider med et felles minstemål av stoff og blir øvd opp i de samme arbeidsformer, vil være det som binder dem sammen og legger et felles kulturgrunnlag.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Slike utvekslingsarbeider kan få form av orienteringer om hjemstedets historie, geografi, næringsliv, folkeliv.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

5. å legge fram arbeidsbøker fra 8. og 9. skoleår og eksamineres i forbindelse med dette stoffet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Som ledd i kunnskapskontrollen kan en med bestemte mellomrom (ca. 3—4 ukers mellomrom) arrangere klasse-eksaminasjoner og spørretevlinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Foredraget bør kunne leveres inn til skriftlig bedømmelse.

I. Mdl. › Geografi:

141 Gjennom arbeidsoppgåver må elevene få lære hvordan de kan dra nytte av grafiske framstillinger, statistiske tabeller, leksika, geografiske hjelpebøker og andre hjelpemidler som kan være av verdi for videre arbeid med faget.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Fortsatt øving i biblioteksarbeid og kildebruk, med besøk på nærmeste bibliotek, der elevene løser enkle oppgåver.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Personlære.

Læreren bør sørge for at klassen blir orientert om og får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i hjemmet, forholdet til yngre og eldre søsken, til klikken, til det annet kjønn og til eldre og overordnede, bruk av tobakk, kosmetikk og alkohol, uærlighet, fusk, sladder, mot.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd heime, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

14. Om foreninger og organisasjoner for barn og ungdom. Innøving av elementær foreningsteknikk (eks. valg av tillitsmenn, komiteer. Avstemningsmåter. Møtereferater. Foreningslover, — ordensregler o. likn.).

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

For en stor del av den ekstensive lesnings vedkommende må elevene få velge fritt innenfor den ramme som klassebibliotek, skolebibliotek og folkeboksamling setter.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket.