Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål skal referere seg til data og eksakte opplysninger, slik at en kan kontrollere det egentlige huskestoffet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

De bør også gi plass for anekdotestoff og tidsskisser.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordne stoffet kronologisk.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

All den hjelp en trenger i språkopplæringen bør være samlet i ett bind, som bør inneholde:

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Etter hvert lesestykke skal det være en fyldig liste av spørsmål og oppgåver.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For elever med mindre timetall kan det bli tale om både lesebok og lærebok, som nevnt for barneskolen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Elevene må instrueres i gruppearbeidets teknikk, og læreren bør følge gruppenes arbeid med råd og vink.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være heldig for arbeidet om en kan få i stand utveksling av gruppearbeider med andre klasser ved samme skole, med andre skoler i landet eller i våre naboland.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En bør her la dem få arbeide både individuelt og i grupper.

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer o. l.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

IV. Plan 1.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

Elevene avlegger eksamen i disse faggreiner 1. Referat av framlagt faglig preget tekst, med tilleggsspørsmål.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Elevene må få rik anledning til å skrive stiler av fortellende, skildrende og etter hvert også enkel resonnerende art, idet en tar bevisst sikte på å utvikle deres evne til å iaktta naturen rundt seg, orientere seg i hjelpekilder og tenke over spørsmål som vedkommer dem seiv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal i tillegg til de arbeidene som er nevnt, skrive minst én stil med emne fra en av hovednæringene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En legger vekt på komposisjon, presis uttrykksmåte, rikt utvalg av ord og riktig språkbruk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i hvordan de ulike oppgavetyper kan besvares, og læreren må søke å hjelpe den enkelte elev med de skriftlige arbeidene på skolen.

VI. Plan 3.

1 de skriftlige øvingene må en legge vekt på riktig språkbruk, rik ordbruk og grei komposisjon.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler mellom forskjellige former for skriftlige øvinger; en bør heller ha mange korte skriftlige øvinger enn få lange.

Kravene til stilens lengde bør også tilpasses individuelt.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene vennes til å fortelle for klassen om ting de har vært med på, sett, hørt, lest eller lagd.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe bør gi rapport til klassen om sine observasjoner, ikke i form av en hakkende opplesning av notater, men som en livfull fortelling med tegning på tavla, demonstrasjon av fotografier, kontrollspørsmål til tilhørerne.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal fortrinnsvis holde seg til aktuelle emner eller bygge på lesning av enkel faglitteratur.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi.

1. Fortell om et «adopsjonsskip» og dets seilinger.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

— Hver elev bør også i forbindelse med undervisningen i norsk og orienteringsfag få høve til å holde minst to korte foredrag pr. år.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

— Hver elev bør også i forbindelse med undervisningen i norsk og orienteringsfagene få høve til å holde minst to korte foredrag pr. år.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

… (7., 8. og 9. klasse.) 10. Johan Bjørge: Arbeidsliv og samfunnsliv. Norsk lesebok for fag- skoler. 11. Bjørge og Coward: Lesebok for framhaldsskolen. I og II 12. Mimi Sverdrup Lunden: De frigjorte hender. Dette er bare noen eksempler. Det finnes flere. Listen bør ellers suppleres med flere boktitler etter hvert som det kommer ut passende bøker på dette området. Eksempler …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Skolebiblioteket bør inneholde et utvalg ungdomslitteratur og klassikerne våre.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Klassesett av romaner og skuespill. Læreren bør ha til disposisjon klassesett av bl. a. følgende verk: Bjørnson; Arne, En fallitt, Fiskerjenten, En hanske.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og å bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det arbeid som planen krever.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold.

Læreren velger lesestykker for elevene ut fra sitt kjennskap til deres prestasjonsevne og interesselegning.

NORSK › Lesning.

En kan nevne motiv som: forholdet mellom barn og voksne, lærer og elev, fattig og rik. by og land; en kan følge det religiøse problem, et politisk eller moralsk problem gjennom noen bøker, eller en kan ta for seg et yrke eller en landsdel.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

93 3- Pensum — muntlig prøve Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne greie to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om to bøker med litterært verdifullt innhold.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Disse aktivitetene fortsetter i samme spor som før; en stiller stadig større krav til fullstendig og korrekt språklig form, fri framføring og grei opptreden.

Undervisningen skal sikte mot: i. å styrke elevenes evne til å ordlegge seg rett, greit og naturlig i muntlig og skriftlig sakprosa, og å utvikle deres evne til å gi uttrykk for kjensler og indre opplevinger,

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater. Samtaler og frie muntlige øvinger. Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å …

IV. Plan 1.

— Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp et minstekrav under IV, 3.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Lesning i lesebøker og frilesningshefter og skriftlige oppgaver vil gi anledning til å samle klassens interesse om personlige spørsmål og almenmenneskelige forhold.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3.

Elever som ikke har brukt en bestemt lærebok, skal legge fram en liste over lesetilfang de har arbeidet grundig med.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag …

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Der det passer, bør lesestoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

De ordnede diskusjoner fortsetter, om ungdomsproblemer og oppførselsproblemer, og en tar opp slike emner fra bøker, aviser, film eller radio som interesserer elevene.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgåver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.