Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

V. Plan 2. › Muntlige øvinger.

Elevene må her få den nødvendige instruksjon i muntlig framstilling, men kritikken av elevenes prestasjoner må være varsom.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde minst ett foredrag, som bør kunne legges fram som et skriftlig arbeid.

IV. Arbeidsplan. › Muntlige øvinger.

I tillegg til de muntlige øvinger som følger lesningen, skal elevene systematisk vennes til å opptre for klassen med korte fortellinger om noe de har opplevd, eller med utgreiinger om noe de har lagd eller vært med på.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — og krav til egenskaper, utdanning.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En kan tenke seg at det enten legges opp et bind for hvert trinn, eller at de tre bind ordnes systematisk etter hovedtema, slik: 1.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør i alt vesentlig inneholde enkelt saklig orienterende stoff om arbeidsliv og samfunnsliv, med tanke på ungdommens tilpasning til yrkesliv og de voksnes verden.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

IX. Plan for g. skoleår. › Historie. › 1. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares alene ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Om lag io stiler gjør elevene ferdig hjemme.

IV. Plan 1.

Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag.

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den framlagte teksten.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver enkelt elev skal i løpet av året ha en skriftlig særoppgave.

NORSK

… 5- en heimestil: Hvorfor går jeg et frivillig 10. år?

4. to korte skolestiler med emne fra elevenes leseinteresser og fra deres yrkesønsker,

En bør skrive 6—8 korte oppgaver på skolen, og 5—8 lengre oppgaver hjemme.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med de viktigste yrkesområdene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer.

IV. Plan 1.

Plan 1 har samme omfattende mål som de andre planer, men den skiller seg fra dem ved sin indre oppbygning og sin vektlegging og selvsagt ved de krav den stiller til kunnskaper og ferdigheter.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Det vil være gunstig om en kunne finne fram til oppgaver som gir rom for ulike ferdigheter (deklamering, pianospill, tegning, fotografering, håndarbeid, sløyding), slik at flest mulig elever får vist «sin sterke side».

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål skal referere seg til data og eksakte opplysninger, slik at en kan kontrollere det egentlige huskestoffet.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

Ved slutten av året skal eleven legge fram et særarbeid innenfor samfunnsfagene.

I sidemålet en enkel kombinert språkprøve: diktat, referat, gjenfortelling, brev.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Etter 7. skoleår, og to ganger i løpet av 8. og 9. skoleår skal elevene gjennomgå en standpunktprøve der det blir spørsmål etter sentrale kunnskaper på de felter som er ført opp i planen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene får enkel instruksjon i diskusjonsteknikk, og vennes etter hvert bevisst til denne form for samarbeid.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være heldig for arbeidet om en kan få i stand utveksling av gruppearbeider med andre klasser ved samme skole, med andre skoler i landet eller i våre naboland.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Personlære.

Klassens lesning, samtalene og diskusjonene vil naturlig dreie seg om ungdomstid og ungdomsproblemer.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger. En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff. Særoppgaver. Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… for et bestemt formål. En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene. Elevene må få instruksjon i referatteknikk. Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider. Særoppgaver. Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave. Han kan …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkelte dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttr kk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

NORSK › Lesning.

Denne lesning bør være grunnlaget for samtaler og diskusjoner.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

15 sider skal være dikt, 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra ukjent tekst, gjerne enkelt fagstoff, 4.