Ferdigheter og arbeidsmåter

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I grunnskolen er det rimelig å ha en felles lærebok for historie og samfunnskunnskap som inneholder det nødvendige stoff for 4., 5. og 6. skoleår.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Bare det stoffet som kommer direkte inn under de kravene planen fører opp, skal være gjenstand for innprenting (standpunktprøver vil klargjøre dette bedre).

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Fra tid til annen leser en skjønnlitteratur, gjerne i tilknytning til faglig orienterende stoff som gjennomgås i norsktimer eller orienteringsfagtimer.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde enkle utgreiinger om ungdomstidens problemer (personlære).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene blir orientert om og får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i hjemmet, forholdet til yngre og eldre søsken, til klikken, til det annet kjønn og til eldre og overordnede, bruk av tobakk, kosmetikk og alkohol, uærlighet, fusk, sladder og mot.

I. Mål

… litteratur, 4. å lære elevene å forstå seg selv og ungdomstidens problemer, og andre menneskers liv og arbeid, tanker og følelser, 5.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Eksempler på faglitteratur der en kan finne tilleggsstoff til Plan 2: 1. Emil Redse: Alkoholspørsmålet. (7., 8. og 9. skoleår.) 2.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Listen bør ellers suppleres med flere boktitler etter hvert som det kommer ut passende bøker på dette området.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

— Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i klassen.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

4 —5 stiler skrives på skolen i dobbelttimer etter at elevene hver gang har fått noen dager til å samle stoff, og læreren får da anledning til å rettleie hver enkelt elev om stoffvalg og komponering.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver 4 —5 enkle brev til venner og slektninger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal gis muligheter for allsidig utvikling av den skriftlige ferdighet.

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

Tradisjonell stilskrivning bør en også benytte seg av, men ikke i så stor utstrekning som etter Plan 3.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, antonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil). Referat. Brevskrivning. Meldinger og andre skriv, søknader. Foredrag. Diskusjon.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

En samtaler om stoffet, sammenlikner med lokale forhold, og trekker inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

V. Plan 2. › Muntlige øvinger.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår

Elevene vennes til å kritisere hverandres språkform og opptreden.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares alene ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene. I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 sider sakprosa om ulike sider av norsk næringsliv. Stoffet bør helst være fordelt på hovednæringene — jordbruk, skogbruk, industri, skipsfart, handel, fiske, fangst. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Større arbeidsoppgåver kan en gruppe utføre på museer eller utstillinger, etter en bestemt plan som er godkjent av læreren.

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den framlagte teksten.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

å analysere en periode, 5. å legge fram arbeidsbok med minst tre særoppgaver, og samtale om oppgavene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Den bør leveres inn til gjennomsyn ca. fire ganger pr. år.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Elevene vennes fortsatt systematisk til å opptre for klassen med fortelling om noe de har opplevd, lest, sett, hørt, og en legger etter hvert vekt på å lede dem over mot mer saklige orienteringer om arbeid de har utført, lag de er med i, reiser de har gjort osv.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi.

2. Fortell om en stor by eller en turistattraksjon du har besøkt.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

10 VII 145 fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det.

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import og eksport.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få 1 stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kan bli gjennomgått ved elevtegninger.

IV. Arbeidsplan.

Hver enkelt elev skal i løpet av året ha en særoppgave innenfor området litteratur.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

I den sammenhengen må norsklæreren ta opp spørsmålene om den heldigste motivering og hvor vekten bør legges i undervisningen for de enkelte elever.

Når en på grunnlag av et innledende arbeid som skissert ovenfor har fått kartlagt elevenes interesser og ønsker og klassens generelle nivå, legger læreren en

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene får enkel instruksjon i diskusjonsteknikk, og vennes etter hvert bevisst til denne form for samarbeid.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

De kan da støtte seg til notater de har gjort.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men like viktig er det at de venner seg til å stille sentrale spørsmål