Fagstoff

EMNEPLAN

… historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Som tilvalsstoff kan elevane arbeide med sider av familien som ikkje er tekne opp i kjernestoffet, eller utdjupe noko av stoffet derifrå.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Som tilvalsstoff kan elevane arbeide med sider av familien som ikkje er tekne opp i kjeraestoffet, eller utdjupe noko av stoffet derifrå.

omsorg og omtanke eller likegyldighet

2. MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som linje- og valgfag er det samme som for det felles obligatoriske kurset i historie. De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

45 Den videregående skolen er åpen for all ungdom.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

I alle yrkesfaglige studieretninger skal elevene så vidt mulig kunne velge mellom kurs som gir overveiende yrkesopplæring (ettårige grunnkurs og videregående kurs) og kurs med en bredere allmenn fagkrets ved siden av den egentlige yrkesopplæringen (toårige grunnkurs).

I. Nordens historie

… middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme. Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de «borgerlige» revolusjonene. Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk …

En kan velge mellom følgende epoker: a) Oldtiden 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer 2. Hellas (fram til hellenismen) 3. Tre kulturkretser: India og

2. MÅL

26 I første årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster har som hovedmål å utvikle elevenes leseglede op lyst til å arbeide med litteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og dikt (gjerne også frå andre epokar enn det 20.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å leggje hovudvekta på sakprosatekstar.

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

157 Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

KULTURGEOGRAFI › 3. Norske fiskerier

3. Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Andre servicenæringer Utenrikshandel - verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger betalingsbalanse, eksport og import Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning

D. Hydrologi

- Viktige industrigrener 7. Skipsfart, samferdsel

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

D. Hydrologi

- Landtransport og lufttransport

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- Samfunn og kultur sett i forhold til natur- og ressursgrunnlaget

D. Hydrologi

Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at man henter eksempler fra det lokale miljø.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… reiseskildringar. Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger el- ler frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) …

C. Norsk utenrikspolitikk

På den annen side kan man ikke uten videre regne med den formelle struktur som kjent, selv om mange elever har noe kjennskap til politiske organer på forhånd.

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Suverenitet og overnasjonale organer

C. Privatrett › 7. Sosialpolitikk

- Lov om folketrygd

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Partienes struktur og funksjon, partisystenter

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Elevane må få kjennskap til bygda eller byen ved sjølvsyn og sjølvoppleving, like eins til styre og stell der.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er viktig at man ikke stopper med en formell beskrivelse av politiske organer og deres kompetanse, men legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet.

D. Hydrologi › 1. Politikk

Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Skolen må derfor leggje vinn på å la elevane få vere med når noko blir bestemt ved skolen, og skolen må hjelpe elevane til å utvikle sosiale holdningar og ansvar ved å bruke mange former for samarbeid i opplæringa.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

Aktuell samfunnsdebatt bør trekkjast inn for å kaste lys over partia, deira ideologiar og standpunkt.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

12 På same måten kan ein formidle kjennskapen til og forståinga for dei demokratiske ideane ved at elevane sjølv er med på å styre skolen og har innverknad på sin eigen situasjon.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Folkeretten

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder …

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa skaffe seg samtidskunnskap

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

… dag. 2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil kunne gå for seg både munnleg og skriftleg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng,

C. Norsk utenrikspolitikk › 3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket.

3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket .

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner. Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn …