Fagstoff

D. Hydrologi

- Skipsfartens økonomiske betydning

D. Hydrologi › 8. Handel

Varehandelen i vårt samfunn Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Samtidig må en ha i mente at norsk er et allmennfag, der elevene til en viss grad også bør få oppleve språk og litteratur med tilknytning til andre felter i samfunns- og kulturliv enn de fag i den studieretning de har valgt.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Når ein behandlar språket, må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

D. Beslutningsprosesser

- Inntektspolitikk, skattepolitikk, sosialpolitikk Utdanningssamfunnet

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt

Samfunnskunnskap › 2. MÅL

… innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget til vårt eget samfunn og samtidig for andre …

D. Beslutningsprosessene

- Offentlig og privat rett

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Normer og rettsregler, tvangsmakten bak retten Privatrett: familierett, kontakter, erstatning og ansvar, tvistemål

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter

D. Beslutningsprosessene

- Lover og sedvanerett

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Den skal dessuten hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med på å forme den verden og det samfunn vi selv lever i.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

… med tanke på representativt demokrati. Det bør leggjast vekt på grunngivingane for forholdet individ/stat og gruppe/stat i dei systema som blir tekne opp, også i historisk perspektiv. Ytringsfridom og andre menneskerettar hører med. Det bør også visast korleis politiske system kan ha ein ulik grad av sentralisering. I denne samanhengen bør ein presentere hovudnivåa i det norske systemet (kommunalt, fylkeskommunalt …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Demokratiske styre- og samlivsformer i skolen vil for øvrig ikke bare si at elevene er med i de organer som er instituert i lov og reglement, men at de også er med på å bestemme over undervisningen og dens innhold og form.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Velgeratferd

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

1 .4 Forberedelse for samfunnsliv Skolen skal på den ene side forberede elevene for deres oppgaver som velgere og som tillitsvalgte i statlige og kommunale politiske organer.

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… rettssikkerhet. Lov og rett Se ellers emnet Kriminalitet. Å ha arbeid. Det er naturlig å understreke at arbeid dekker flere behov, og hva arbeid krever av den enkelte. Økonomi og arbeidsliv Arbeidsplassen Hva betyr det for den enkelte og for samfunnet at vi har fått mer og mer fritid? Pek på forhold rundt ulønnet arbeid og arbeidsledighet. Det kan være …

Samfunnsfag › D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 2. Staters åtferd

- Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstaten Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Utviklingslandenes økonomiske og kulturelle stilling Kulturendringer gjennom utvikling og kul tur-kon takt

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Ordningen er slik at en elev som slutter etter ett eller to år, likevel skal ha fått en avsluttet opplæring.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Den videregående skolen skal imidlertid også legge vinn på å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer mellom alle som er knyttet til den, som elever, lærere eller annet personale (loven § 1 5).

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Fagplanane i den vidaregåande skolen må derfor byggje på det grunnlaget som er lagt i den obligatoriske skolen.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

På den andre sida skal skolen også leggje eit grunnlag for samliv og samarbeid med andre menneske i andre høve: i heimen, i organisasjonslivet og på arbeidsplassen.

C. Norsk utenrikspolitikk

2. Industriell revolusjon og industrialismen fram til ca. 1870.

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall)

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hensikten er å vise hvordan systemet kan utnyttes av den enkelte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… og avmakt En vil da samtidig kunne peke på viktige avgjørelser, med konsekvenser for den enkelte og samfunnsutviklingen, som ikke er underlagt politisk styring i vårt samfunn. Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet. Hensikten …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

… med de nære ting, altså med lokale eller regionale forhold. For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold. Kvinner har hittil hatt en beskjeden plass i historiske framstillinger. Det sosialhistoriske stoffet kan i særlig grad egne seg til å belyse deres situasjon til ulike tider. Lokalhistorisk stoffer her en velegnet innfallsvinkel.

C. Arbeidsteknikk

… fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminal litteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. Enten a 1 Midd. alder og Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller folkediktning: utdrag fra Snorres Kongesagaer eller fra Gylfaginning. Et Eddakvad eller utdrag fra et Eddakvad. 1-2 folkeviser Eventyr og sagn (10-15 s.) Da-no felles- En Holberg-komedie litteratur 1-2 dikt B. Litterære hovedpunkter

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier