Fagstoff

Demokratiet i Norderlanda.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 — de vi har nå.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg, dei gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvar einskild bøyingsform av orda bør ein, når ein lærer borna dei, handsama som eit sjølvstendig ord: N: gut —guten —gutar—gutane, lesa —les, stygg—stygt — B: gutt —gutten— —guttene, lese—leser, stygg—stygt.

5. Grammatikk: En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nemningane.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått.

Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb.

Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder.

Å finne ordklasser eller setningsdeler.

V. Soge. › I. Mål.

… og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda. Dette gjeld fyrst og fremst dei sermerkte industrilanda, t. d. England og Tyskland. Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var klene tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud. Arbeidstida var lang (12 —15 timar), …

Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o.

Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland—Eyde).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane —- kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei som var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred.

Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler:

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

1. Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

92 Den nye teknikken i samferdsle, i krig gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30--årskrigen. Grensene i …

V. Soge. › I. Mål.

Vasco da Gama oppdaga vegen til India rundt Afrika.

V. Soge. › I. Mål.

… over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-lndia — indianar). Vasco da …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Landet var dekt med skog. Mye vilt — det var et veidefolk (jakt og fiske).

V. Soge. › I. Mål.

Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), …

Olav Kyrre var kanskje den fyrste.)

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… notater. Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn. 1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeid ar-r ør sla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjon 1917.

De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

I den førebuande geografiopplæringa teiknar borna grunnriss og einfelte kartskisser.

7. Norge omkr. 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid òg. Norsk skipsfart tek til å få noko å seia.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Tilsvarende om forplantningen hos et av de andre husdyra (også fødsel og avhengighet av moren etter fødselen.) Skogen: Nåletrær og lauvtrær.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom —■ appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.