Fagstoff

V. Historie. › II. Minstekrav.

James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp James Watt kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier.

George Stephenson det første brukbare lokomotiv (1829).

Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

Industri begynner.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap — »— — jordbruksredskap i Egypt, boliger — > — — bosteder — * klær — » — .

V. Soge. › I. Mål.

… i holer eller i steingammar. jordfunn (t. d. Viste-funnet). Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet …

V. Soge. › I. Mål.

Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske).

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

d.: 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd. Fylg den saka.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

93 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for …

Kalmarunionen (1397) —

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjon 1917.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis dg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

6. Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort): Både en strid mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

2. Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker pa vikingkerder, dreiv også nordmenn vest over navet lor a tmne ny jord — Vesternavsovene.

Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no. e. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein …

Tysklands samling (1871):

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne selvstyre i bygda.

Demokratiet i Norderlanda.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setningsleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samia orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to …

5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… oppdager Veien til India rundt Afrika. Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660. «Bondefredene».

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Det sterkeste samholdet finner vi i familien og i ætta.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hand og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

Skoleveien: Mennesker, dyr, befordringsmidler. Enkle regler for trafikk.

7. Den franske revolusjonen og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet.

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Våre besteforeldres tid: a. Hvordan folk gikk kledd den gangen og hvordan de går kledd nå: Barn og voksne, menn og kvinner, til hverdags og til høgtid.