Fagstoff

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

b. geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellige fra det vi kjenner her heime.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare — barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og regler vil gjeva elevane kjenskap til noko av den praktiske livsvisdom som lever i folket osb.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 de vi har nå.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag,

111. Norsk» › 4. skoleår

… Dobbelt medlyd, 2) -nd, -ld, -rd, 3) B: gj, g, hj, Ij, j skj, sk, sj kj, k, N: gj, g, ggj, hj, Ij, j skj, sk, s- kj, k, kkj, 4) B: kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, at —att, 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Krever Btemmerett 6e og. Alminnelig Btemmerett lor kvinner 1913. Niels Henrik Abel (død 1829).

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årb. (kort).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har.

Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen.

V. Soge. › I. Mål.

Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre.

V. Soge. › I. Mål.

I den fyrste luten av denne tidbolken kom utlendingane med sine eigne skip og henta varene dei kjøpte.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar side av eit loddbeint strek.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovudsetninga i to (70 — 80).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

Handel med steinredskap.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. 1. Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud. Arbeidstida var lang (12—15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene

Jern til bygging av maskiner viktigere enn før.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Elevene får stadig øving i å legge riktige navn på gjenstander eller bilder av gjenstander eller dyr.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods noen av dem kalles småkonger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Flerman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven {17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir sått fram for Stortinget — sendt til regjeringa til

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige peiioder, et par av de viktigste (øksa, hakka, den eldste plogen). Litt om den gamle gudelære. En kan her om det blir tid og høve …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Om dette nevnes bare det som er aller nødvendigst av omsyn til forståelsen av forplantningen. Nøyere opplysninger gir en først på seinere trin.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

14. Noreg medan heimskrigen stod på.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om. Ikke alle bygder og byer er like rike

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ting for hver bygd og ting for større landsdelen De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, hovdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.