Fagstoff

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse vitenskap, kunst og oppfinninger: Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei …

9. Unionsstriden med Sverige fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene: nederlendingar — seinare engelskmenn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen. 17. Verdenskrigen 1914—18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland.

Røysteretten blir utvida.

Alminnelig stemmerett for menn 1898.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre land. W.Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Det har levt folk i Noreg lenge før bestefar og bestemor si tid. Lenge før dei hadde lamper eller stearin- eller talgljos. Folk som ikkje hadde tranlamper eingong — berre bål.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven {17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv berg- verk, handel, -arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537) : Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erke-

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange andre land.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

89 c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Det fullstendige omskiftet i industrien — en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… skoleår. En støtter stadig undervisningen til kart og bilder. Barna tegner noen enkle kartskisser. Tida fra omkr. 1450 til 1814. 1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg …

V. Soge › III. Rettleiing.

… arbeidskraft. Omfram Egypt fanst det andre storrike i elvedalar rundt det inste av Midhavet og austetter i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. Dei vert berre nemnde — deira soge går ein ikkje igjennom. 5. skuleåret Gamletida og mellomalderen til ikring 1500 e. K. I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva …

V. Soge.

V. Soge.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny og skarpare sosial motsetnad.

V. Historie. › II. Minstekrav.

79 Det nye på alle disse områdene kom ikke av seg seiv. Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitenskap.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Også enkle opplysninger om forplantning og yngelpleie tar en med og forklarer så enkelt og lett forståelig som råd er. Ingen vanskelige forklaringer.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

I. Mål.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei setning med eitt subjekt og to predikat. Skriv ei setning med subjekt, predikat og to komplement osb.

Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel.

5., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon —■ B: all og noen).

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike dg for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna …

Når ein i 3. klassa lærer borna om kartet, kan det høva godt å ta for seg heile dalføret eller fylket.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis dg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas …

Kåra til arbeidarane var utrygge.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Var ikkje nåme nær så stort som no.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jarnvegar, hamner og fabrikkar blir bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar.

V. Soge. › I. Mål.

Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Når en er ferdig med et emne eller et avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 2. Martin Luther og reformasjonen (ikring

2. Martin Luther og reformasjonen (ikring 15 2 0).

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.