Fagstoff

Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti.

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mektigaste og rikaste (industri i Rhinland). Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 60 og den tysk-franske krig. 6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det 6g i mange andre land. 7. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter slutter forbund med hverandre.

V. Soge. › I. Mål.

Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding.

Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja

Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane.

V. Soge. › I. Mål.

… seg til arbeidsbok eller notat. Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skj emas tisk oversyn. 1. Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der …

V. Soge. › I. Mål.

… i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke til hus og skip, og metall av ymse slag. Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta. I Vika og på veststranda vart det stort innsig av sild i denne tida. På Austlandet …

Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra.

Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

V. Soge. › III. Rettleiing.

83 greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg. Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa. Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid»). I 5. skuleåret fyrst tek sogeopplæringa i vanleg meining til.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner

3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing — klage for råkøyring — heradsrett — dom — appell — lagmannsrett — appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon. Arbeidsoppgaver: se 6. skoleår.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker: 1.

Robert Fulton bygde den første dampbåt.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange penger. (Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. klasse. Oldtid og middelalder til omkr. 1500 e. K.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… første ordene (kulørt papiromslag). Andre arbeidsøvinger: Forme ball, snømann av snø og av leire. Klippe og klistre hus av kartong. Klippe papirdukker. Tegne ball, dukker, snømann osv. Skolen: Klassen. Kameratene. Klasserommet. Skolegården. Leikeplassen. Barnet: Kroppsdeler. Klær. Oppførsel. Orden. Skolen, skolegården, leikeplassen m. m. behandles under leik og ordensøvinger utendørs. Klasserommet behandles på samme måte, med ordensøvinger, måling og tegning. Eks. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England, b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. Vis på kartet England og dets kolonier …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIV’s tid. Enevelde.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

1. Innleiing.

51 c. naturhistorisk stoff som skal vekke og øke barnas kjennskap til naturen omkring dem og få dem til å bli glade i planter og dyr.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk har.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer — stadig støttet til bildstoff, barnas tegning og — hvis det er høve til det — museumsbesøk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Litt om forplantningen hos fjærfeet (høne, egg, sædceller, parring, indre befruktning, foster, kylling, reir, yngelpleie). Tilsvarende om forplantningen hos et av de andre husdyra (også fødsel og avhengighet av moren etter fødselen.) Skogen: Nåletrær og lauvtrær.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

V. Soge › III. Rettleiing.

96 is 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, do mstolar. — Vis …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

91 Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.