Fagstoff

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift -- vass-saga.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Samspillet mellom næringene ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form entall ved hjelp av den ubestemte og bestemte artikkel.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70 —75): a) ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum. b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først og begynner med da (eller en …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga ,skal dela hovudsetninga i to (70 —80).

Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler.

V. Soge. › I. Mål.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… stiger. I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… trudde han kom dit (Vest-India indianar). Vasco da Gama oppdaga vegen til India rundt Afrika. Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år. Lissabon viktigaste hamnebyen i Europa. Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India. Magellans jordomsigling. Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

93 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og.

9. Unionsstriden med Sverige fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

dette: Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Soge. › I. Mål.

James Watt gjorde dampmaskinen betre, og då den kom i bruk, vart heile industrien omskapt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

Av det stoff som er nevnt i p. 1—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal bearbeides for et eller annet formål.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder.

V. Soge › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

I desse åra skal borna m. a. helst og med sjølvsyn ha lært litt om historiske stader og minnesmerke o. m., om slike finst i næraste omlandet.

Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksemd, samferdslegreier.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden. Det var ting for hver bygd og ting for større landsdeler.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge. › I. Mål.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg t. d. ved at ein …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

Skogplanting. Opprydding. Tømmer. Blinking, hogst, merking, fløting. Redskaper.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge. En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap i » — jordbruksredskap i » boliger i » — bosteder i » klær i » — klær i » osv. Ni lo vers vøm meisen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen — avmåta for alderssteget.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. 1. skuleåret. Skulen, heimen og vegen til skulen. Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, rek ne brikker o. m. …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

I den førebuande geografiopplæringa teiknar borna grunnriss og einfelte kartskisser.