Fagstoff

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Her prøver en åta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

… fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom'stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

Av det stoffet som her er nemnt i p. 1—4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… frukter. Om dette nevnes bare det som er aller nødvendigst av omsyn til forståelsen av forplantningen. Nøyere opplysninger gir en først på seinere trin. Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing. Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller. Arbeidsøvinger: Tegne ymse slag redskaper. Legge merke til korn og erter i de …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeid ar-r ør sla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjon 1917.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Skilletegn : Punktum, 7. Førebuende grammatikkopplæring: Øving iå se ett og samme ord i forskjellige former.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma til å skilja ut apposisjon med, tankestrek og kolon føre opprekning elles som i 6. skuleåret.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til — så langt råd er i denne alderen — å forstå det samfunnet dei lever i — at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

V. Soge. › I. Mål.

Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke til hus og skip, og metall av ymse slag. Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Europa ca. 1650—1814. a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England, b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.: 1.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ting for hver bygd og ting for større landsdelen De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, hovdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i …

Pengemenn og banker tjener mange penger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving.

Kåra til arbeidarane var utrygge.

V. Soge. › I. Mål.

Utviklinga av maskinane og industrien har og ført med seg mange føremoner; Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskjeleg slit, vart lettare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken -— i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

93 Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Noregs vel. Universitetet 1811. Hardår og jobbing, g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få fram i opplæringa …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.

Røysterettskravet vert reist.

Store streikar og lockoutar.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

d. Hans Nielsen Hauge. Heilt stutt om pietismen, opptaket til skulestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noko om- stendelegare om Hans Nielsen Hauge sjølv. Religiøs forkynnar og økonomisk føregangsmann.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av Olav Haraldsson (død 1030): Han prøvde å kristna nordmennene.

Under klasseturene må en lære barna å verne om naturen og fare varlig fram.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet.

111. Norsk» › 4. skoleår

… kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, at —att, 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. B betyr bokmål og N nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N gjelder det begge målformer. Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 2 Elevene …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk: Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Europa ca. 1650—1814. a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England, b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og …