Fagstoff

og vinne selvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Hva de betydde da — og nå. Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

Venstrepartiet blir skipa.

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.: 1.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, hvis —viss—vis.

5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807—1814.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årh. (kort).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › I. Mål.

… Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. …

Ole Bull, Edv. Grieg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

… verda romarane kjende på Augustus si tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane. Bokprentarkunsten. Krutet.

Det nye på alle disse områdene kom ikke av seg selv. Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Under dette også enkle opplysninger om forplantningen. Han- og hunblomster, støvbærere, blomsterstøv, sædceller, fruktemne, eggcelle, befruktning. Frukt. Frø. Spiring. Vekst.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Stoffutvalget for heimstadlæren må ikke bestemmes av noe annet «fag», hverken av geografi, historie, naturfag eller morsmål.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing, I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 1 Se 11, p. 4. Dette tar en i førstningen ay skoleåret. 5 Normalplan for byfolkeskolen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Når det gjeld å velja dette eller utfyllande stoff som ikkje er nemnt i denne planen, står ein fritt.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form

Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den ubestemte artikkel.

111. Norsk. › I. Mål.

c. setningar sideordna setningar, hovudsetningar og under- setningar.

En bruker både muntlig og skriftlig analyse.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et selvstendig ord: B: gutt — gutten — gutter — guttene, lese — leser, stygg — stygt — N: gut — guten — gutar — gutane, lesa — les, stygg — stygt.

Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… det en mener høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket - Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom : silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk. Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv …

Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til stordrift i fabrikkar, frå menneske- og dyrekraft til mekanisk

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

V. Soge › III. Rettleiing.

å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstyre, storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

78 4 5 Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de fikk lys den gangen, og hvordan vi får det i dag: Parafinlamper, talg- og stearinlys elektrisk lys.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare deres historie blir ikke gjennomgått.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer — stadig støttet til billedstoff, barnas tegning og — hvis det er høve til det — museumsbesøk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.