Fagstoff

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: korleis olje har vorte til, og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar av rask utvikling innanfor ei næring.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Bruk av ressursar i historisk perspektiv: Fangstkultur - naturlandskap. Jordbrukskultur -jordbrukslandskap. Samfunn prega av industri og høgteknologi, industriog bylandskap.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Europa: Eit utval av land frå Vest samarbeidsorgan. og Aust-Europa. Litt om europeiske Stormakter: USA, Sovjetunionen og Kina.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Det er viktig å få fram korleis ulike område i Noreg er avhengige av kvarandre, og å vise det omfattande samarbeidet med nordiske granneland.

KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Nordiske granneland: Sentrale geografiske trekk og namn. Nordisk samarbeid. Folketal. Næringsvegar.

ORIENTERINGSFAG › 1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis han vert forma.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass.

Frå barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettar og plikter. Generasjonskontakt, vennskap. Kjønnsroller og jamstelling, seksualitet. Helse. Rusgiftsproblem. Trafikktryggleik.

Overgangen frå barndom til ungdom, samlivsspørsmål, kjønnsroller og jamstelling er sentrale tema.

ORIENTERINGSFAG › 1.-6. KLASSE

Samfunnet treng aktive og medvitne medlemmer, som har innsikt i og forståing for mellommenneskelege tilhøve i ulike samanhengar.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i den utviklingen som er skjedd

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

Innsikt i samspelet mellom natur og kultur og i samanhengen mellom fortid og notid er avgjerande for at dei unge skal forstå korleis samfunnet utviklar seg.

Frå barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettar og plikter. Generasjonskontakt, vennskap. Kjønnsroller og jamstelling, seksualitet. Helse. Rusgiftsproblem. Trafikktryggleik.

Bruk av lokalsamfunnet som læringsressurs: Ekskursjonar og feltstudium. Lokalhistorie. Lokalgeografi. Foreldra som samarbeidspartner.

Ein bør sjå nærare på faktorar som verkar inn på utforminga av eit lokalsamfunn, og samanlikne med lokalsamfunn i tidlegare tider og i andre land.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Vårt nære miljø: Framvekst - lokalhistorie. Korleis nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk.

Mål

Ein bør og bruke lokalt lærestoff og ulike kjelder i lokalsamfunnet som har tilknyting til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeidarrørsla.

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden. Geografi, Europa og andre verdsdelar, livsformer og livsgrunnlag i naturen, ressursar og næringsliv.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 1.-3. klasse

Vårt nære miljø: Enkle trekk i næringsliv og samfunns- og kulturliv.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet i dag: Viktige geografiske trekk i det samiske området. Busetjing og næringsstruktur. Levevis og arbeid.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Nordiske granneland: Sentrale geografiske trekk og namn. Nordisk samarbeid. Folketal. Næringsvegar.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressursar, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følgjer for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønna etter ressursgrunnlag. Konkrete døme. Samanlikning.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, styring og påverknad.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Nedbryting: Krinsløp i naturen. Nedbryting av ulike stoff, resirkulering og attvinning.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: korleis olje har vorte til, og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar av rask utvikling innanfor ei næring.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

216 Arbeidet med dette hovudemnet bør ein sjå i samanheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring. Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressursar. Naturvern. Befolkning og busetjing: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og busetjingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, …

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: Stimulere vitelyst og spørjelyst med utgangspunkt i naturen. Verte kjend med nokre dyr og plantar i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følgje livsløpet til ein plante. Plantar og dyr i hushaldet. Matlaging med råstoff frå hagen. Forteljingar og songar om plantar og dyr. Naturstig.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ nærmiljøet: Kva ansvar og rettar barn har i miljøet, deltaking i avgjerder. Kulturaktivitetar, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgåver.

Einskildmenneske, kulturell samanheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhøyrsel. Å vere ung. Ungdomsroller og ungdomskulturar.

Mål

- la elevane få del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet Fagplanen legg opp til at elevane skal få møte den språklege variasjonsrikdommen og dei kulturelle fellesverdiane som er knytte til fagtradisjonen i vid forstand.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den lokalhistorien, landet vårt tilhører, eller for eldre samfunnsforhold i dag.

Mål

På same vis må elevane lære å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane.

Dermed kan elevane få ei meir medviten haldning til seg sjølv, si eiga utvikling og omgjevnadene sine.

Arbeidet med dette hovudemnet må hjelpe elevane til å forstå korleis familie og samfunn verkar på livssituasjonen til einskildmennesket, og får noko å seie for

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstane skal hentast frå nyare og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utanlandsk.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ein bør få fram korleis endringar i næringsstruktur og busetjing heng saman med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripande endringar for einskildmenneske og for samfunnet.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

/ grannelaget: Å høyre til i grannelaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike føresetnader. Ulikskap, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrarar.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. Sør- og Nord- Amerika på 1700-talet.