Fagstoff

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Plantar og dyr i ulike naturtypar: Observere og skrive om ulike miljø som innemiljø, skog, myr, ferskvatn, dyrka mark, strand, sjø og fjell. Særdrag ved dei ulike veksestadene. Dyreåtferd. Korleis plantar og dyr er tilpassa dei ulike miljøa. Årstidsveksling. Praktisk plantestell inne og ute, til dømes i skolehage.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (handverk, husflid). Klestradisjonar. Joik, segner og forteljingar. Tilpassing til naturgrunnlaget. Busetjing. Styring frå sentrale styresmakter.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Mangfaldet i naturen: Næringskjeder. Samanhengen mellom næringskjeder (næringsnett). Næringspyramidar. Skadelege stoff i næringskjedene. Matproduksjon. Sårbare kulturar.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

Innsikt i samspelet mellom natur og kultur og i samanhengen mellom fortid og notid er avgjerande for at dei unge skal forstå korleis samfunnet utviklar seg.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Dei bør få innsyn i kva næringslivet har å seie for lokalsamfunna og for landet, og korleis det spelar saman med og avheng av næringsliv i andre land.

ORIENTERINGSFAG › 1.-6. KLASSE

Derfor må elevane arbeide med samfunnsfaglege og naturfaglege tema, slik at dei får allsidige opplevingar og røynsler, og vert oppmuntra til aktivitet og medansvar for utviklinga av samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 1.-3. klasse

Samar i Noreg: Busetjingsområde, arbeid. Oppvekstvilkår for samiske barn. Å vere tospråkleg. Skolegang. Segner og forteljingar.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ein må drøfte framtidig utvikling når det gjeld arbeid, fritid og utdanning.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Frå nærmiljø til storsamfunn: Oversyn over heimefylket og landsdelen. Andre fylke og landsdelar. Konsentrasjonar av folk. Utvalde område. Næringsliv og næringsgrunnlag i ulike landsdelar.

Sjansar og utfordringar i framtida: Utdanning og yrke, arbeidsvilkår og fritid. Å verte vaksen. Alderdom.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ureining: Ureining frå ulike typar industri, landbruk, bustader, bilar. Mottiltak.

Mål

Undervisninga i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete.

Mål

- å gje elevane sjølvtillit og tru på at dei kvar for seg og saman med andre kan påverke samfunnsutviklinga

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltaking krev allsidige kunnskapar om samfunnsforhold og samfunnsprosessar, og evne til å ta del i avgjerdsprosessar.

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklingen bør en blant annet legge vekt på innføring til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Dei bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk frå historia, næringsliv og levevis, busetjing, kultur, religion og politiske system.

ORIENTERINGSFAG › 1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis han vert forma.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane.

Frå barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettar og plikter. Generasjonskontakt, vennskap. Kjønnsroller og jamstelling, seksualitet. Helse. Rusgiftsproblem. Trafikktryggleik.

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale, innsyn- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. Kontakt med offentlige og private kontorer og organer.

Mål

På same vis må elevane lære å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn.

EUROPA

Omveltningene og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økono- miske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonivelder.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… oppseding til fred. Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjonar. Misjon. NORAD. Verdsbanken.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass. Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. Sør- og Nord- Amerika på 1700-talet.

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred. Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige …