Fagstoff

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › LÆRESTOFF › Heimstadlære › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg og høytid, jul påske, pinse, 1. mai, 17. mai, ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Også når det gjelder den praktiske gjennomføring, bør klassen forsøke å komme fram til faste regler, for eksempel med hensyn til oppbevaring og rydding av utstyr og materiell, arbeidsfordelingen mellom og innenfor eventuelle grupper, fordeling av ansvar for forskjellige gjøremål og annet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 9. klassetrinn

Hjem og familie : Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjeminnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen konsentreres om tidsmiljøer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tidligere tider, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i fjernere kulturer.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 7. klassetrinn

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP. › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet må elevene få innblikk i samfunnets menneskelige og materielle faktorer, de må gjøres kjent med politiske funksjoner og sosiale problemer og problemløsninger, både på det kommunale, statlige og internasjonale plan.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadde. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigs- tiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 9. klassetrinn

Helsestell og sosialpolitikk: Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP. › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet må elevene få innblikk i samfunnets menneskelige og materielle faktorer, de må gjøres kjent med politiske funksjoner og sosiale problemer og problemløsninger, både på det kommunale, statlige og internasjonale plan.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 6. klassetrinn

Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilens betydning. Byggverk. Kunst. Mytologi.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP. › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 6. klassetrinn

… Oppdagelser. Renessanse. Reformasjon. Framstøt for vitenskap og teknikk på 1500--og 1600-tallet: Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Det nye verdensbildet. Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk. Inkaindianerne: Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. Afrikanske kultufer: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. Kulturformer. Gamle riker. Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Norges næringsliv på 1600-tallet: …

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen konsentreres om tidsmiljøer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7. klassetrinn

Motsetninger og konflikter: Faktorer som skaper motsetninger (rase, religion, samfunnsoppfatning, sosial ulikhet). Minoriteter. Immigrasjon. Flyktninger. Opptøyer. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjoner. Hva kan gjøres for å unngå krig ?

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I den grad det er mulig, bør faget være framtidsrettet, slik at en stadig tar framtidens muligheter og den utfordring som ligger i fortsatt framgang for alle folk på jorda, opp til drøfting.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I denne sammenheng er det naturlig å ta opp framveksten av mellomfolkelige rettsregler og menneskerettsbegrepet.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) .

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Post (brevets vei, porto, stempel, ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) .

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.).

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Språklære:

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiakttakelse. Kjennskap til sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Her må en i denne fasen først og fremst legge vekt på å innøve diftonger, hunkjønns-a og ord og ordlag som hører nynorsk til.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Verdensrommet : Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk- kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Befolkningskunnskap : Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 6. klassetrinn

Norges næringsliv på 1600-tallet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 9. klassetrinn

Handel og transport : Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midtøsten. Latin- Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP. › 7.-9. klassetrinn

I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) .

Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Deretter bør undervisningen konsentrere seg om vel avgrensede miljøer, slik at en for eksempel tar opp viktige jordbruksstrøk, vesentlige industriområder, kjente havnebyer 0.1.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 9. klassetrinn

Utdanning og yrke: Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdanning. Yrkesutdanning. Etterutdanning. Omskoling. De unge og utdanningssamfunnet.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.