Læreplanatlas

Fagstoff

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen

Politisk idéhistorie

Politisk idéhistorie · Historie · i planen: Samfunnsfag (8. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

Valg av forfattere og verk

Valg av forfattere og verk · Norsk

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese eit utval tekstar av forfattarar som til dømes Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk i ulike menneskelagnader, arbeide fagleg med dramatiske tekstar av mellom andre Henrik Ibsen og nyare forfattarar, presentere stoffet i eit større skriftleg arbeid, til dømes som tema- eller prosjektoppgåve.

Valg av forfattere og verk · Norsk

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei

Velferdsutvikling

Velferdsutvikling · Historie · i planen: Samfunnsfag (10. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

- greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten.

Språklig variasjon

Språklig variasjon · Norsk

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… i klassen, eller for foreldra syngje folkeviser, songar og salmar fortelje kvarandre om det dei er opptekne av, få og gi positiv tilbakemelding framføre eigne og andre sine tekstar, bli vane med å høyre ulike dialektar og talemål ta del i samtalar og hevde eigne meiningar, bli oppmuntra til å spørje om det dei ikkje forstår eller undrar seg over.

Kunnskap om setningsbygning, ordklasser, formlære og setningslære

Kunnskap om setningsbygning, ordklasser, formlære og setningslære · Norsk

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei

Litteraturhistorisk kontekstualisering

Språkhistorie

Økonomi og arbeidsliv

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, …

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- samtale om og vurdere omgangsformer og atferdsnormer mellom jamaldrande og i familie, skule og nærmiljø. Gjere seg kjende med og drøfte rettar og plikter for barn og unge. Få røynsle med å planleggje øko- Carl von Hanno: Arbeidsløse, 1933-34. Olje på lenet nomien sin og styre forbruket sitt

Samliv, familie og samfunn

Samliv, familie og samfunn · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Arbeide med familieøkonomi og med hovuddraga i den norske samfunns- og statsøkonomien -diskutere og vurdere normer for seksualitet, samliv og ekteskap og partnarskap. Drøfte likestilling mellom kjønna, seksuell identitet, abort, fosterdiagnose og samanhengen mellom genteknologi, medisinske nyvinningar og etiske val

Arbeids- og næringsliv

Arbeids- og næringsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

i sin eigen kommune, og strid som kan stå om slike spørsmål gjere seg kjende med ressursar og viktige næringar på heimstaden, i heimfylket og grannefylka og i landet vårt, mellom anna med samiske næringar utforske busetjingsmønsteret på heimstaden og i heimfylket og arbeide med hovuddrag ved busetjinga i grannefylka og elles i landet

Rettigheter og plikter

Rettigheter og plikter · Historie og Samfunnsfag · i planen: Samfunnsfag (3. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast

Rettigheter og plikter · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

I opplæringa skal elevane -bli kjende med dei utvida rettane og pliktene dei får gjennom ungdomsalderen. Arbeide med familieøkonomi og med hovuddraga i den norske samfunns- og statsøkonomien -diskutere og vurdere normer for seksualitet, samliv og ekteskap og partnarskap.

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse · Historie og Samfunnsfag · i planen: Samfunnsfag (3. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… opplæringa skal elevane planleggje og gjennomføre ein tur, utforme reglar for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles …

Historisk identitet

Folkediktning

Antikken

Imperialisme

Imperialisme · Historie · i planen: Samfunnsfag (8. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. Reflektere over følgjene av europeisk, amerikansk og japansk imperialisme SIDE 184 SAMFUNNSFAG

Internasjonale samfunnsforhold

Internasjonale samfunnsforhold · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane. Bli kjende med dei problema SIDE 187 SAMFUNNSFAG som forskjellane skaper, og drøfte premissane for berekraftig utvikling

Internasjonale samfunnsforhold · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, …

Kunnskap om samfunnsordenen

Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Øve seg i å sjå og handtere konfliktar bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

Jorda

Kart

Norsk historie

Norsk historie · Historie · i planen: Samfunnsfag (8. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

Grammatikkundervisning

Historisk årsak og virkning

Historisk årsak og virkning · Historie · i planen: Samfunnsfag (10. klasse)

Kolonisering og avkolonisering

Kolonisering og avkolonisering · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… aztekarar, inkaer og indarar. Gjere -lære om ulike former for internasjonalt seg kjende med korleis europearane oppdasamarbeid, slik som arbeidet i Nordisk råd, ga og koloniserte andre verdsdelar, og dei Europarådet og EU, og korleis dei verkar på skal drøfte følgjer koloniseringa fekk for Kun ikke bange for Cholera! 1833. Fargelagd litografi av ukjend teiknar kvardagen vår MM 7. klasse

Lokalhistorie

Hvor vi har lett
1999