Undervisning og arbeidsformer emne

… og matematik — naturkundskab — og sløid, saa kunde disse, naar de samarbeidede, indrette sig saaledes, at sløidlæreren, der havde faaet meddelelse om, at hans elever snart skulde undervises om vægtstangen, lod hver af dem have et simpelt vægtstangsapparat færdigt i rette tid, og læreren i matematik vilde, naar naturfaglæreren havde gjennemgaaet emnet, derfra hente stof til regne- og ligningsopgaver.

I nogle timer i slutningen af aaret opfriskes væsentlig ved samtale erindringen om hovedpunkterne af, hvad der er læst i 1ste klasse.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels skolens undervisning dels livet selv maa antages at have indført dem i.

111. Rettleiing.

Derfor bør så vidt mulig samme lærer ha begge disse fag i en og samme klasse.

II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3 Både her og seinere gjelder det vesentlig bare ord som barna vanlig bruker.

IV. Historie og geografi.

I de skolene der en har både historie og samfunnslære, bør en se de to faga i sammenheng slik at historia blir til støtte for opplæringa i sam- funnskunnskap.

Arbeidsplan.

Ein vil òg peike på at det er ikkje nok berre å drøfte stoffet, spørje eller svare elevane.

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

I. Mål. › Generelle merknader.

Samtalen skal også hjelpe elevene til å utvide ordforrådet og utvikle evnen til å uttrykke seg klart og greit på morsmålet.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Gjennom samtalene må læreren vesentlig ta sikte på å aktualisere stoffet og knytte det til elevenes egne erfaringer og tidligere innvunne kunnskaper.

OG I OG PÅ HAVET

Vidare er det i fagplanane for kristendomskunnskap, musikk, forming og kroppsøving peika på dei høve ein har til samordning med det natur- og samfunnsorienterte lærestoffet i Mønsterplanen.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det er viktig at ein vel ut lesestoffet slik at det verkeleg appellerer til elevane.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det er naturlig i global og internasjonal sammenheng.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Omgrepet demokrati bør drøftast, særleg med tanke på representativt demokrati.

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM

Gjennom drama kan elevane utforske situasjonar, analysere innhald og gje uttrykk for røynsler.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Fortsettelse av grunnleggende lese- og skrivetrening for dem som trenger det. Tekster og språksituasjoner avpasset etter alderstrinnet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Gjennom drama kan elevene utforske situasjoner, analysere innhold og gi uttrykk for erfaringer.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En bør drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Individ og samfunn

- samtale om å dele ansvar mellom jenter og gutar, kvinner og menn i heim og samfunn