Undervisning og arbeidsformer emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

I den frivillige Skoletid tilegnes Fædrelandets Historie nøiagtigere og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet Betydning for Verdensudviklingen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

II. Minstekrav.

Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser. Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene — eller annet stoff.

IV. Gamalnorsk.

er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

Leseplanen for samfunnsfagene forutsetter at de blir sett på som en helhet og at undervisningen legges opp med sikte på sammenheng mellom dem (Læreplan s. 159, 161).

IX. Plan for g. skoleår.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Dramatisk virksomhet kan gi næring til følelses-, fantasi- og viljeliv, den kan gi målbevisst sansetrening, oppøving av evne til konsentrasjon og innleving og gi sterk stimulans til skapende aktivitet.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør være oppmerksom på og utnytte de muligheter skapende dramatikk kan gi for aktualisering, oppleving og videreføring av det lærestoffet elevene arbeider med.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Om en utnytter de muligheter som er til stede, vil det kunne legges opp årsplaner med fullstendig samordning av norsk og flere andre fag.

ARBEIDSMÅTER

Forholdet må ikke undervurderes som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur valgfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave/prosjektarbeid

I) Kulturlivet

Stikkorda under kvart emne peiker på mogelege innfallsportar til stoffet.

Mål

Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, og øver opp evna til å lytte til og vurdere det andre har å seie.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må få lese høyt for hverandre, snakke om, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest, både innenfor og utenfor klasserommet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoff er tatt inn på 1.-3. klassetrinn; ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

- leike på datamaskin, skrive og teikne

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Andersen og Regine Normann arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, og slik ta vare på skaparlysta og uttrykksgleda.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende