Undervisning og arbeidsformer emne

Stilene må være lette og bli godt forberedt.

De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene …

III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren bar mykje å seia på alle klassesteg.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Slike utvekslingsarbeider kan få form av orienteringer om hjemstedets historie, geografi, næringsliv, folkeliv.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier …

ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

ARBEIDSMÅTER

Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen.

ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder både historisk stoff og stoff som gjelder kristen tro og moral.

ARBEIDSMÅTAR

Det er lett å sjå at mange emne i heimstadlæra samtidig er naturlege emne i kristendomskunnskap.

LÆRESTOFF

Historisk stoff frå andre verdsdelar må ein ikkje sjå berre frå europeisk synsvinkel. Historieundervisninga i grunnskolen skal ikkje berre vere historia til dei kvite.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det har mykje å seie for motiveringa at undervisningsstoffet er tilpassa interessenivået til elevane.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff fra de tre fagdisiplinene må behandles slik at disiplinene støtter og utfyller hverandre og gir elevene en helhetlig forståelse av samfunnet.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene.

INNLEIING

Samstundes bør arbeidet i faget heile vegen ta sikte på ein heilskap av historie, geografi og samfunnskunnskap.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

LÆREPLAN I MATEMATIKK › Kompetansemål etter 10. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den.

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet innebærer åpne og utforskende dialoger med mulighet til å utfolde egen tenkning og erkjennelse, møte motstand og forstå andres perspektiver.