Kilder og studieteknikk emne

For at blive optaget i Middelskolens første Klasse maa Discipelen kunne gjengive nogle af de vigtigere fædrelandshistoriske Fortællinger.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Slik omsætning egner sig særlig til hjemme-arbeide, og elevene har anledning til at benytte ordlister og grammatik.

11. Minstekrav.

3) Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i førevegen, når dei — medan dei fortel — kan stø seg til nokre …

I. Mål.

… ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på …

111. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å f inna svar på spørsmål med …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

… er at elevene skal lære å lese historiske fre.Tsytlllir.ger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning.

LÆRESTOFF

Elevane må fritt kunne drøfte ei sak og komme med spørsmål og motargument.

LÆRESTOFF

… skal skjerpast, førestellingar og omgrep skal byggjast opp, lysta til å granske og spørje skal styrkjast, evna til å uttrykkje seg i ord, lyd, rørsle, …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp …

C. Norsk utenrikspolitikk

Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

C. Arbeidsteknikk .

Den forutsetter også et visst tempo i arbeidet, både når det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Gjennom dette hovedemnet er andre emner i planen ført dypere: lokalkunn- skap, trening i å vurdere informasjon og å lære konflikter som grunnlag for fredsarbeid …

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille målrettede spørsmål. Lage enkle spørreskjemaer og tolke resultater. Bruke bibliotek og andre informasjons- sentre, få opplysninger …

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Metodene for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget.

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne lese

For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årssteget › Utforskaren

- finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske ved å stille spørsmål, drøfte …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne regne i samfunnskunnskap er å innhente, arbeide med, tolke og analysere data og vurdere informasjon og statistikk som er framstilt i tabeller og …

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Elevene skal kunne innhente, tolke og bruke historisk materiale som kilder i egne historieframstillinger.