Kilder og studieteknikk

SAMFUNNSFAG › Pensum i samfunnsfagene i 9-årig skole danner et avsluttet hele.

Læreren må nytte alle høve til å lære elevene å bruke oppslagsbøker og kildemateriale av forskjellig slag på en fornuftig og forsvarlig måte.✓

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

158 til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer, at de får i stand utveksling av materiale med «vennskapsbyer», osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal i tillegg til de skriftlige arbeider som er nevnt, samle stoff til individuell arbeidsbok om et bestemt yrke.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Elevene får rettleiing i bruk av kilder, og ved besøk på nærmeste bibliotek får de rettleiing i bruk av kartoteket.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og å bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Prøven skal dessuten måle elevenes ferdigheter i å dra nytte av oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

De kan da få høve til å bruke hjelpebøker og oppslagsbøker under skrivningen.

I. Mdl. › Geografi:

141 Gjennom arbeidsoppgåver må elevene få lære hvordan de kan dra nytte av grafiske framstillinger, statistiske tabeller, leksika, geografiske hjelpebøker og andre hjelpemidler som kan være av verdi for videre arbeid med faget.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Fortsatt øving i biblioteksarbeid og kildebruk, med besøk på nærmeste bibliotek, der elevene løser enkle oppgåver.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

IX. Plan for g. skoleår. › Historie. › 1. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares alene ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

IV. Arbeidsplan.

Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En annen gruppe spørsmål og oppgåver skal ta sikte på å øve opp elevenes evne til å skille mellom vesentlig og mindre vesentlig, lage sammendrag og disposisjoner.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater. Samtaler og frie muntlige øvinger. Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En annen gruppe spørsmål og oppgaver skal ta sikte på å øve opp elevenes evne til å skille mellom vesentlig og mindre vesentlig, lage sammendrag og disposisjoner.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere synsog hørselsinntrykk for et bestemt formål.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene kan da støtte seg til notater de har gjort.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er mest tjenlig med løsbladsystem, slik at elevene kan ordne det stoff og de notater som hører sammen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

De kan da støtte seg til notater de har gjort.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

For at alle skal få øving i å delta i diskusjonene, bør de i førstningen få anledning til å forberede seg hjemme slik at de kan støtte seg til skriftlige notater.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og å bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… for et bestemt formål. En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene. Elevene må få instruksjon i referatteknikk. Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider. Særoppgaver. Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave. Han kan …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Etter et fastlagt skjema som er satt opp av læreren og klassen i fellesskap, skal hver elev samle opplysninger om et bestemt yrke.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgåver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg opplysninger og kunnskaper i faget på egen hånd.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares alene ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgåver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgåver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det viktigste er ikke verdien av de resultater elevene kan legge fram, men at de kan være med på en undersøking der egne synspunkter og personlig tiltak er avgjørende for resultatet.

I. Mål.

Norsklæreren kan sørge for at elevene lærer utenat sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkelte dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men like viktig er det at de venner seg til å stille sentrale spørsmål