Kilder og studieteknikk

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Ut fra den kjensgjerning at moderne massemedier spiller en stadig større rolle når det gjelder informasjon, meninger og vurderinger, må det nå understrekes at undervisningen i norsk også skal gi elevene øving i å motta og vurdere informasjoner og opplevelser fra ulike kilder.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Ut fra den kjensgjerning at moderne massemedier spiller en stadig større rolle når det gjelder informasjon, meninger og vurderinger, må det nå understrekes at undervisningen i norsk også skal gi elevene øving i å motta og vurdere informasjoner og opplevelser fra ulike kilder.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng. De formelle krav må ikke hindre elevenes utvikling av evnen til skapende språklig aktivitet. Planen understreker at opplæringen i rettskrivning i de første skoleårene må innta en mer beskjeden plass i forhold til arbeidet med innøving av studievaner og arbeidet med fri-

NORSK. › MÅL.

Det er likevel av betydning å utvide denne lesningen til å omfatte arbeid med lyd- og bilde- meteriell, tidsskrifter, dsgs- og ukepresse, oppslags- verker 0.1.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… For at elevene skal kunne de på et tidlig tidspunkt som kilde til informasjon må få svelse i å bruke de arbeide selvstendig, må kunne utnytte boker og opplevelse. Elevene hjelpemidler sora fins i Lesetekster.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres opp til å bruke ordliste slik et de kan få rask og effektiv hjelp av den.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Elevene bor få være med å utbedre feil i umiddelbar tilknytning til diktaten, gjennom sammenligning med riktig form eller ved hjelp av enkle ordlister.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Stoffet bo'r kunne vekke elevenes interesse så de orienterer seg videre i aviser, tidsskrifter og andre massemedier.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Enkeltvis og i mindre grupper kan elevene få i oppdrag å intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skei studeres.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

En kan også i noen grad engasjere folk til å komme på skolen for å redegjøi j eller la seg intervjue.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

De må få erfaring med å hente opplysninger fra ulike kilder, fra leksika, presse, knrt, diagrammer, bilder, film 0.1.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Norsklæreren kan sorge for at elevene lærer utenat sanger som inno'ves i musikktimene, og f ormingslæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Elevene må få muligheter til fritt § kunne drofte en sak og komme med sporsmål og motargumenter.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

På disse klassetrinnene bor også elevene fa trening i å mott? og vurdere informasjoner fra massemedier.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Det er viktig å legge forholdene til rette sink at elevene seiv kan være med å finne fram til kunnskapene.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

De må få erfaring med å hente opplysninger fra ulike kilder, fra leksika, presse, knrt, diagrammer, bilder, film 0.1.

NORSK. › MÅL.

Elevene må gjerne få oruke notater (stikkord) til hjelp for minnet.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

Ordliste» Hjelpebøker son gir innføring og oppgever i f. eks*, disse emnene: Vokal- og alf abetøvinger , ordkunnskap, rettskrivning, brevskrivning, meldinger og andre skriv, søknader, referat, sammendrag, studieteknikk, dlskusjonsog raøteteknikk, bibliotek- og bokkunnskap.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Å lære losrevne navn 6'ver en ofte lettest inn ved flittig bruk e,v kartlesning.

Ved Stave- og Læseøvelserne ligesom ved Afskriften maa Læreren altid sikre sig, at Børnene forstaar, hvad Ordene betegner og Sætningerne betyder, da de ellers let øver sig ind i en Tankeløshed, som ogsaa senere vil lrr det vanskeligere for dem at skaffe sig virkelig, nøiagtig Besked af Bøger.

3. I Historie.

a. Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng. b. Nogle lette historiske og fædrelandske Sange. Undervisningen foregaar mundtlig. Fortællingerne maa ikke læres udenad. Men over for de nævnte Vers og Sange kan Bogen tages til Hjelp, naar de paa Forhaand er forstaaede og delvis tilegnede gjennem Forefigen og Foresyngen. Fortællingerne maa ikke ved første Gangs …

Udenadslæren af enkelte barnlige Vers og Sange baade paa Folkemaalet og Skriftsproget.

3. I Historie.

a. Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng. b. Nogle lette historiske og fædrelandske Sange. Undervisningen foregaar mundtlig. Fortællingerne maa ikke læres udenad. Men over for de nævnte Vers og Sange kan Bogen tages til Hjelp, naar de paa Forhaand er forstaaede og delvis tilegnede gjennem Forefigen og Foresyngen. Fortællingerne maa ikke ved første Gangs …

2. I Modersmaal.

Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad.

2. I Modersmaal.

… historiske eller geografiske Lærebog et kortfattet Afsnit herom, kan Lekser gives. Da Verdenshistorien kun kan faa en uforholdsmæssig kort Tid, naaes der i døtte Fag lettest nogen Fasthed og Holdning ved at lade de verdenshistoriske Fortællinger, saavidt det falder naturlig, slutte sig om og støtte sig til det mere bekjendte: Bibelhistorien og Kirkehistorien. Lærebog bruges, men maa ikke læres ordret.

3. I Historie.

Fortællingerne maa ikke ved første Gangs Gjennemgaaelse gjenfortælles af Børnene.

2. I Modersmaal.

Denne Undervisning ledsages af skriftlige Øvelser (Afskrift, Diktat, Gjenfortælling), dels i Timen, dels hjemme.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Å STUDERE SAMFUNNET Undervisningen i samfunnsfag skal bidra til at elevene utvikler ferdigheter og får erfaring i arbeidsprosesser som gjør dem i stand til å studere og å få innsikt i forhold og fenomener i natur, kultur og samfunn.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

Det kan og bli aktuelt å bruka datamaskinlagra informasjon og ulike program som er tenlege for norskfaget.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Elevane får tidleg opplæring i å bruka ordliste.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane lærer tidleg å bruka biblioteket og får medansvar for det.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dei må oppmuntrast til å låna bøker og gjera seg nytte av oppslagsbøker m.m.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bruk av ordliste: Bruk av ordliste etter det norske alfabetet. Lydskrift.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

121 Fri skriving: Skrive notater, referater, kommentarer, faktabeskrivelser, skriving i ulike genrer. Rettskrivning: Mer vekt på rettskrivning enn på barnetrinnet. Bruk av ordliste: Som 4.-6. klasse.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

Metodane for å skaffa fram, vurdera og presentera informasjon er ein vesentleg del av faget.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Bruka sansane systematisk: Samla opplysningar ved t.d. å observera ting og fenomen i naturen, høyra på dyrelåtar, kjenna på materiale, lukta og smaka på ulike stoff.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Ekskursjonar: Turar i nærområdet for å samla ting og opplysningar om natur og samfunn. Forarbeid og etterarbeid.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Andre måtar å samla informasjon på: Intervju — stilla enkle spørsmål, notera svar. Lesa bilete og kart. Bruka oppslagsbøker.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

I orienteringsfaget er metodane for å skaffa fram, registrera, bearbeida og presentera informasjon meir enn arbeidsmåtar.