Norsk språk emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

I denne skal hovedpunkterne fremhæves og belyses, men sproglige detaljer saa meget som muligt holdes borte.

III. Det mundtlige foredrag.

Til mundtlig og skriftlig landsmaal anvendes regelmæssig 2 timer ukentlig.

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i …

… efter læreboken i Iste klasse, holdes vedlike gjennem analyse. Av grammatikken læses videre ordføiningslæren og sætningslæren. Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, …

Undervisningen begynner i klasse I med å gjenopta det tidligere lærte til fornyet behandling efter en lærebok.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon.

4. skoleår

Der det ikke står hverken B eller N gjelder det begge målformer.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

… overført betydning. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. En går videre i arbeidet med formverket. En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

B. Litterære hovedpunkter.

… gå til verka. :nuieliste for 2. årskurs.» 1. Sidemålskunnskap: a: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte apråk trekk …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Her må ein i denne fasen fyrst og fremst leggje vekt på å øve inn diftonger, hokjønns -a og ord og ordelag som høyrer til …

ARBEIDSMÅTAR

Her vil undervisning om korleis bokstavane og skrifta har utvikla seg gjennom tidene, vere til hjelp og gje verdfullt stoff til skriveopplæringa.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.

2. MÅL

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ein vesentlig del av den einskildes identitet

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/obj ektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmed- ord. Ordbøker. Vanlige skrivemåter. Rettskriving og leddstilling, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og …

SPRÅKLÆRE

Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

– se hvordan språkbruken varierer i ulike situasjoner og sammenhenger

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- arbeide med god språkføring og formell dugleik i bokmål og nynorsk knytt til arbeidet med eigne tekstar

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.