Historie

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.) (Dei kortare tekstane kan ein velje frå det 20.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.) (Dei kortare tekstane kan ein velje frå det 20.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret Eit utval kortare tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og dikt (gjerne også frå andre epokar enn det 20.

Historiske og politiske forhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

113 faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer , at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer og at vår kunnskap om fortiden i mange tilfelle bygger på et mangelfullt grunnlag.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Elevene bør få forståelse av at menneskers holdninger og handlinger må bedømmes ut fra deres egne forutsetninger. at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer, at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer, og at vår kunnskap om fortida i mange tilfelle bygger …

I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest- Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikkje berre vår nasjonale dikting, kunst og historie, men også dei folkelege tradisjonane som er knytte til lokalsamfunnet i bygd og by.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det siste kan f. eks. være naturlig for de ikke-europeiske områder og Norges historie på 18 0 0-tallet.

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

… rett og galt og godt og ondt. De kristne religiøse ideer og forestillinger er det religionsfagets oppgave å formidle. Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikke bare vår nasjonale diktning, kunst og historie, men også de folkelige tradisjoner som er knyttet til lokalsamfunnet i bygd og by. Blant annet må den del av kulturen som kommer til uttrykk i arbeidslivet …

VARIANT A

… hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen. 2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

3.3.13. Distriktspolitikk (T) Sentralisering, urbanisering, avfolking Offentleg distriktspolitikk, lokale reaksjonar og initiativ Kommentar: Strekpunkta er eit forslag til rammer for emnet, men er ikkje bindande. Det kan vere naturleg å ta utgangspunkt i lokale saker, men det er ingen føresetnad. Emnet bør utformast slik at det også kastar lys over og konkretiserer ein del av hovudlinjene elles i det norske …

Del 3 a › 2. MÅL

… de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, blant annet gjennom arbeid med kildemateriale 2.2 Kommentarar til målet De ulike deler av målsettingen skal …

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske partier i vårt samfunn er ikke tatt opp som et eget emne, men forutsettes behandlet i forbindelse med de enkelte politiske idéer.

Del 3 a › 2. MÅL

… ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Dersom ein konsentrerer seg om eitt land, er det naturleg å sjå den praktiske utforminga av systemet også på bakgrunn av den tidlegare historia og den politiske kulturen i landet.

EMNEPLAN

… kurs i historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

- Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

Det historiske perspektivet hører med, men må ikkje få dominere.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikkje berre vår nasjonale dikting, kunst og historie, men også dei folkelege tradisjonane som er knytte til lokalsamfunnet i bygd og by.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

C. Norsk utenrikspolitikk › 1. Revolusjonene i Amerika og Frankrike.

1. Revolusjonene i Amerika og Frankrike.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

VARIANT A

2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller separate framstillinger.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk.

TEMAER › 2. Politisk tenkning fra antikken til i dag

2. Politisk tenkning fra antikken til i dag

Samfunnsfag › I. Nordens historie

3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

EPOKER

Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer - Aten 2. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen 2.

å utvikle deres forståelse for historiske problemstillinger og arbeidsmåter

kilder fra spesielle kildesamlinger - sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn - større historiske verker - kart, bilder, statistikk etc.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Tida fra Vikingtida fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en samling av lokalhistoriske hjelpemidler.