Historie

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

C. Norsk utenrikspolitikk

Derimot er det antagelig best å gjennomgå de viktigste politiske ideologiene under historiekurset i 3. klasse, hvor man lettest kan få plassert dem i den sammenheng hvor de oppstod.

C. Norsk utenrikspolitikk

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over andre.

EMNEPLAN

Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e.

MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som fordypningsfag/tilvalgsfag (komponent II og III) er det samme som i det obligatoriske kurs under samfunnsfag. De spesielle mål er å utvide elevens historiekunnskaper å utvikle deres forståelse for historiske problemstillmger og arbeidsmåten å støtte opp under kurset i samfunnskunnskap.

EMNEPLAN

… det ikke naturlig med noen slik tidsgrense. B. Tilyelgskurs (komponent III) 1, Hvis kurset legges til annen klasse, brukes det til å styrke det generelle kurs i historie før 1870. Man kan velge mellom a) Epokestudier b) Tematiske lengdesnitt c) Regionstudier d) Lokalhistorie. Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

… rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati. Spørsmålet kan gjerne drøftast i samanheng med emne 4 (den korporative kanalen) og emne 7 (andre former for politisk påverknad). Det er naturleg å leggje størst vekt på aktuelle eksempel, men historisk stoff kan gjerne trekkjast inn. Også ytterleggåande formar for direkte aksjon kan takast opp, f.eks. terrorisme. Jf. elles kommentaren til emne 2.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

Det er naturleg å leggje størst vekt på aktuelle eksempel, men historisk stoff kan gjerne trekkjast inn.

Del 3 a › 2. MÅL

En kan velge enten å utdype obligatoriske emner fra den politiske idéhistorien eller velge andre emner som belyses fra en idéhistorisk synsvinkel.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier

Del 3 a › 2. MÅL

En bør legge vekt på ideenes funksjoner og deres forankring i ulike verdier.

Del 3 a › 2. MÅL

… eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av …

Del 3 a › 2. MÅL

Eksempler på fordypning kan være: — Et grundigere studium av en ideologi eller en politisk tenker — En sammenligning av ulike ideologier eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget …

Del 3 a › 2. MÅL

… fordypning kan være: — Et grundigere studium av en ideologi eller en politisk tenker — En sammenligning av ulike ideologier eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

… byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og u-land står sentralt, må …

C. Norsk utenrikspolitikk

c) 1500-1700 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat - økt samkvem mellom verdensdelene - handelsimperialisme.

Samfunnsfag › EPOKER

1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat økt samkvem mellom verdensdelene handelsimperialisme

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

HJELPEMIDLER

Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før 1870 (1905 for Nordens vedkommende).

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

TEMAER › 5. Teknikkens utvikling fra antikken til vår tid

5. Teknikkens utvikling fra antikken til vår tid

C. Norsk utenrikspolitikk

2. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e Kr., hellenismen.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

- Sentralisering, urbanisering, avfolking

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Den skal hjelpe elevene i deres vekst og utvikling, og den skal formidle kulturarven.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket b) Middelalderen 1.

C. Norsk utenrikspolitikk › 3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket.

3. Roma (borgerkrig og keiserdømme) - Østromerriket .

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

C. Norsk utenrikspolitikk › 9. Et område i Afrika gjennom tidene.

9. Et område i Afrika gjennom tidene.

C. Norsk utenrikspolitikk › 2. Politisk tenkning fra Platon til Lenin

2. Politisk tenkning fra Platon til Lenin

C. Norsk utenrikspolitikk › 7. Slaveri og slavehandel.

7. Slaveri og slavehandel. 8. Kina fra de eldste tider til i dag

EMNEPLAN

… emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når det gjelder tematiske lengdesnitt …