Historie

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Helt nye ting som er kommet siden den gang. Telefon. Fly.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla dei fyrste arbeidarlaga. Røysterettskravet blir …

Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge.

V. Soge › III. Rettleiing.

Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem.

V. Historie. › I. Mål.

… ymse smråekr : samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene. Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få dem til å forstå at forandringene ikke har skjedd tilfeldig, men at de er resultater av bestemte årsaker …

Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig la borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei vi brukar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei vi brukar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hensikten med den første undervisningen på dette alderstrin er bl. a. å førebu barna til den senere (kronologiske) historieundervisning ved å hjelpe dem til å forstå de forandringer som avstand i tid fører med seg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods noen av dem kalles småkonger.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

Dei fleste namn og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra, bør elevane kunna når skuleåret sluttar,

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

V. Historie. › II. Minstekrav.

2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeids- planen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen av skoleåret, slik at de f. eks. vet at Harald Hårfagre prøvde å samle Norge omkr. år 900, at Olav Haraldsson (1030) prøvde å kristne landet og samle det på nytt osv.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

… handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne. Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse). De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskib langs

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Arbeidsmåten. En går ut fra det elevene har hatt av historisk stoff i heimstadlæren i de tre nederste klasser.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Idrettsleiker (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

f. Ufreden med England 1807—14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

naturfag og historie.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

Ved den forberedende geografiundervisning tegner barna grunnriss og enkle kartskisser.

til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er sått med kursiv i arbeidsplanen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England.

V. Historie. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til, så langt råd er i denne alder, å forstå det samfunn de lever i at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… framstilling av bystaten. Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket. Idrettsleiker (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.). 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken: Her …

Bondeuro i Norge i det 18. årh.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Niels Henrik Abel (død 1829), 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord- Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

En steinaldergrav i Norge en pyramide i Egypt, jordbruksredskap i » jordbruksredskap i » boliger i » bosteder i » klær i » klær i » osv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den

Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll.