Historie

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere —• embetsmenn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: …

Vandringa til vestgotane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda dei fyrste samfunna.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

2. Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av dei viktigaste (øksa, …

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,

V. Soge. › I. Mål.

2 Dei fleste namn og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra, bør elevane kunna når skuleåret sluttar, såleis at dei t. d. veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson (d. 1030) prøvde å kristna landet og samla det på nytt.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Ågi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene.

Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

I disse klasser skal barna bl. a. helst også ved selvsyn ha lært litt om historiske steder og minnesmerker m. v. om det finnes slike i den nærmeste omegn.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

Heimstadlæren skal også gi barna noe kjennskap til grunndragene i heimstadens geografi og til de enkleste trekk av dens historie.

b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. Vis på kartet England og

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort).

merkar ein òg i politikken og i åndslivet.

og at det er bestemte årsaker til forandringene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807—1814. Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.. Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

V. Historie. › I. Mål.

Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksemd, samferdslegreier.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Stoffutvalget for heimstadlæren må ikke bestemmes av noe annet «fag», hverken av geografi, historie, naturfag eller morsmål.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

Der kirken ikke ligger for langt unna, bør en ta barna med dit, gjerne som tur til en barnegudstjeneste eller når det ellers passer.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ei steinaldersgrav i Noreg ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskapar i » jordbruksreiskapar i » bustader i » bustader i » klede i » klede i » osb.

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

8. Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste (industri i Rhinland).

Med 6. skoleår skulle de ha noe større muligheter for å oppfatte tidsavstander når framstillinga blir gjort så anskuelig som mulig, f. eks. ved at

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

å førebu barna til den senere (kronologiske) historieundervisning ved å hjelpe dem til å forstå de forandringer som avstand i tid fører med seg.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med de tilsvarende tilhøvene i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… dem støtte seg til grafisk framstilling. De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng. I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår. En støtter stadig undervisningen til kart og bilder. Barna tegner noen enkle kartskisser. Tida fra omkr. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike.

V. Historie. › II. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og skip, og metaller.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.