Historie

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

3. Å gi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

På den annen side vil elevene i historieundervisningen kunne få øving både i norsk og tegning osv.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulukke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstida som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

v. Historie. › 11. Minstekrav.

2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeids- planen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen av skoleåret, slik at de l. eks. vet at Harald Hårfagre prøvde å samle Norge omkr. år 900, at Olav Haraldsson (1030) prøvde å kristne landet og samle det på nytt osv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeidsplanen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen av skoleåret, slik at de f. eks. vet at Harald Hårfagre prøvde å samle Norge omkr. år 900, at Olav Haraldsson (1030) prøvde å kristne landet og samle det på nytt osv.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksemd, samferdslegreier.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg. Ei steinaldersgrav i Noreg ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskapar i » jordbruksreiskapar i » bustader i » bustader i » klede i » klede i » osb.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret (stutt).

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for

V. Soge. › I. Mål.

Aukande etterspurnad frå midten av det 18. hundreåret krev auka produksjon. Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre..

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med de tilsvarende tilhøvene i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

Levevis og sermerkte drag. Røkt.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr.

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til …

Engelske koloniar og dominions 1910.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. l.

verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › I. Mål.

… vi kjenner i dag på ymse områder i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene. Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få dem til å forstå at forandringene ikke har skjedd tilfeldig, men at de er resultater av bestemte årsaker …

Den gamle kyrkja i bygda har si soge, ho minner om farne ætter som har hatt heimen sin i bygda, og på sin måte bind

Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

og til det mest einfelte av soga hennar.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Morsmålet er det faget som haustar rikaste gagnet av heimstadlæra. Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 — de vi har nå.

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… (kort). 6. Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort): Både en strid mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang — , overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen — men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene. Utvandring fra Norge til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskapar.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.