Historie

Førebuande soge- og geografiopplæring.

danne grunnlaget for den seinere opplæring i geografi, naturfag og historie.

V. Soge › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Ein går ut ifrå det elevane har hatt av historisk stoff i heimbygdkunnskap i dei tre fyrste skuleåra.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En går ut fra det elevene har hatt av historisk stoff i heimstadlæren i de tre nederste klasser.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Røysterettskravet blir reist. Venstrepartiet blir skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten blir utvida. Høgrepartiet blir skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvin- nene blir dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett …

(Frihandel, alm. stemmerett.)

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Tysk lands samling (1871): En tar vesentlig med dette; Av de mange tyske statene var det etter bvert Preussen som blev den mektigste og rikeste (industri i Rhin-land).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… prøver å samle disse småkongerikene. Vinner over småkongene ved Hafrsfjord (872). For alderens skyld kunne Karl den store vært Haralds oldefar. c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… frie menn, trælar. Kristendomen. 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India — indianere). Vasco da Gama oppdager veien til India rundt Afrika. Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia — indianere).

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

… kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. • 3. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia indianere). Vasco da Gama oppdager veien til India rundt Afrika.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-India indianar). Vasco da Gama oppdaga vegen til India rundt Afrika. Portugisane var eit førande handels- og sjøfartsfolk i nær på 100 år. Lissabon viktigaste hamnebyen i Europa. Seinare tok nederlendingane …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Kolumbus dro ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia — indianere).

og han trudde han kom dit (Vest-India — indianar).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

Litt om den gamle gudelære.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods noen av dem kalles småkonger. b. Harald Hårfagre: …

8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, håndverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embedsmenn. Thraniter-bevegelsen, de første arbeiderforeninger. Stemmerettskravet reises. Venstrepartiet blir til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått. 3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten. Slaver gjør det tunge …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika, Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) …

De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… grafiske framsyningar, omskifta i dei tilhøve som ein skildrar, ved samanlikning mellom dei same slag ting (t. d. dei same slag reiskap) i dei ymse tidbolkane og dei ymse samfunna ein fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen.