Historie emne

Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele af lærebogen, som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien

Fortællinger og skildringer fra menneskelivet, historien og naturen vil komme til at udgjøre udvalgets stamme.

Stykkene omfatter hovedsagelig fortællinger og skildringer fra menneskelivet, historien og naturen, men ogsaa endel digte, saavel lyriske som episke.

g. Mål.

Undervisningen skal 'også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mannedauden 1350 ( svartedauden ). j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, …

Arbeidsplan.

Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Utvikling i industrien : Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Europearane og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde.

Del 3 a › 2. MÅL

En bør bruke arbeidsstoff som gir elevene anledning til å sammenligne ulike framstillinger, eller seiv ta stilling til originalkilder.

EMNEPLAN

Hovedvekten legges på de ideologier som har aktualitet i vår tid.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

… litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret.) Utvalet av litteratur må vere så …

EUROPA

Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… språket ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, som tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt kjenne …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Samfunn og mennesker i tid Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener og prosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Faget skal dg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hva som skiller vitenskap fra pseudovitenskap, og vurdere konsekvenser av desinformasjon og konspirasjonsteorier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive samfunnsendringer fra antikken til tidlig nytid og vurdere betydningen for fordeling og legitimering av makt og menneskers muligheter til demokratisk deltakelse