Historie emne

Undervisningen i Fædrelandets Historie knyttes til Læsebogens Fortællinger, og Lærerens mundtlige Frem-

Mest indgaaende skal fædrelandets og den nyere tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

… til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre …

Maalet er for samtlige elevers vedkommende at de skal ha erhvervet fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands …

5 2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass. Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… — eller hadde mye mindre av enn vi har. e. Hvordan de bodde før og nå. f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den …

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

pensum i begge fagene.

SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

LÆRESTOFF

Kulturhistorisk stoff må hele tiden ha bred plass i undervisningen.

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

Del 3 a › 2. MÅL

… kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, blant annet gjennom arbeid med kildemateriale 2.2 Kommentarar til målet De …

KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Dette kan ofte naturlig knyttes til arbeidet med slektshistorie og lokalhistorie.

Læreplan i antikkens kultur › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Faget kan også bidra til folkehelse og livsmestring gjennom kunnskap om antikkens filosofer og deres idealer for det gode samfunn og enkeltmenneskets verdier.