Historie emne

For at blive optaget i Middelskolens første Klasse maa Discipelen kunne gjengive nogle af de vigtigere fædrelandshistoriske Fortællinger.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Korstogene og deres betydning for Vesteuropa i social, Stændernes udvikc jg 4 politisk, ling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og landboforholdene.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste …

II. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718.

… Polen og med Danmark. Karl XI i forbund med Frankrike. Riksdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under …

11. Minstekrav.

… elver og sjøer. De bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kyrkje og kloster : Livet i klosteret. Helgenar. Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg.

KULTURGEOGRAFI

Befolkning Det vil være naturlig at de demografiske emner først illustreres med eksempler fra vårt eget samfunn.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

I fleire av delemna er det såleis naturleg å ta opp tema frå nyare historie.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere hvordan mennesker levde for én til to menneskealdre siden